Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:691 (2021-2022)
Innlevert: 15.12.2021
Sendt: 15.12.2021
Besvart: 20.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hva tenker statsråden om at redningsdykkertjenesten i Tromsø kan bli lagt ned, og hva vil det ha å si for hvordan den nye redningshelikopterbasen i Tromsø løser sitt samfunnsoppdrag på?

Begrunnelse

Det vises til denne saken i Nordlys: https://www.nordlys.no/tjenesten-michael-og-kollegaene-tilbyr-skal-fjernes-ekstremt-fortvilet-og-sint/s/5-34-1556193
Solberg-regjeringen gikk inn for å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Den skal være opprettet i løpet av 2022. Den nye redningshelikopterbasen vil bidra til å øke beredskapen, sikkerheten og tryggheten for befolkningen i Nord-Norge. Men redningshelikopterbasen vil også være avhengig av gode støttefunksjoner for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en best mulig måte, som for eksempel redningsdykkertjeneste. Redningsdykkere er med på å redde liv og utgjør en viktig del av beredskapen. I Tromsø står nå redningsdykkertjenesten i fare for å bli lagt ned. Redningsdykkertjenesten vurderes etter kommunens behov og kommunens egen risikovurdering og beredskapsplan, gjerne i samarbeid med kommuner rundt og i regionen. Men Nord-Norge er en landsdel med store geografiske avstander, og om redningsdykkertjenesten i Tromsø legges ned, vil nærmeste redningsdykkertjeneste være i Bodø og Alta. Redningsdykkertjenesten i Alta står for øvrig uten fast transportstøtteavtale med helikoptertjeneste.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Ansvaret for brann- og redningstjenesten i Norge er en kommunal oppgave og hver enkelt kommune må selv vurdere hvordan denne oppgaven skal løses i tråd med gjeldene lover og forskriftene. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 11 fremkommer de lovpålagte oppgavene til brannvesenet. Å ha en redningsdykketjeneste er ikke en lovpålagt oppgave. Derfor må spørsmålet om behovet for en redningsdykketjeneste i Tromsø rettes til Tromsø kommune.
Vurdering av risiko knyttet til drukningsulykker er et kommunalt ansvar, og vurderes lokalt. I henhold til lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §§ 14 og 15 plikter den enkelte kommune å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse samt en beredskapsplan med oversikt over tiltak for håndtering av de kartlagte uønskede hendelsene i kommunen. I brann- og eksplosjonsvernloven (§ 9 andre ledd) pålegges kommunen også å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse og vurdere behovet for redningsdykkerberedskap og overflateredning der det er relevant.
Dersom risikoen for drukning i kommunens ROS-analyse skal møtes med beredskapstiltak, står kommunene fritt til organisering av denne tjenesten, og kan også velge å legge denne til brann- og redningsvesenet. Ut over dette er det ikke noen nasjonale krav om redningsdykkerberedskap eller overflateredning. I mars 2022 trer imidlertid en ny forskrift av 15. september 2021 nr. 2755 om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentralene (brann- og redningsvesenforskriften), i kraft. I den nye forskriften (§ 19) blir det innført et nytt utstyrskrav til overflateredning.
Dersom redningsdykkerberedskapen i Tromsø skulle bli lagt ned mister man muligheten til å få flydd ut ressursen med redningshelikopter fra Tromsø, men det har ingen grunnleggende betydning for hvordan redningshelikopteret løser sitt samfunnsoppdrag.