Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:698 (2021-2022)
Innlevert: 15.12.2021
Sendt: 16.12.2021
Besvart: 03.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen arbeider for å følge opp stortingsvedtaket om prosesslovgivningen for barn, og vil ministeren sikre at rettighetene som følger av barnekonvensjonen tas inn i prosesslovene og forvaltningsloven?

Begrunnelse

FNs barnekonvensjon ble en del av norsk lov i 2003. Konvensjonen gir barn egne rettigheter for hvordan det offentlige skal gå frem i saker og beslutninger som angår barn. Det er viktig å sikre at sentral lovgivning på justisfeltet er i tråd med konvensjonen, og Stortinget ba derfor regjeringen i 2020 om å gjennomgå prosesslovgivningen og forvaltningsloven for å sikre overensstemmelse med barnekonvensjonens rettigheter. Det resulterte i følgende anmodningsvedtak i desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen sikre at prosesslovgivningen og forvaltningsloven er i tråd med FNs barnekonvensjons grunnleggende rettigheter til å få uttale seg fritt, informasjon, privatliv og at beslutninger tas til barnets beste».

Barn har rett til at deres beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører dem, at de skal få uttale seg fritt, at de skal få nok informasjon og at deres rett til respekt for sitt privatliv sikres. Brudd på disse rettighetene i møte med politi, rettsvesen og barnevern kan få alvorlige konsekvenser for barns rettsikkerhet, og kan oppleves svært utrygt. Til tross av at barnekonvensjonen skal gjelde alle barn i alle handlinger og avgjørelser som berører dem, vet vi at det ikke alltid skjer. Enkelte av barns prosessrettigheter er inntatt i barnevernloven, men det er ikke inntatt i eksempelvis straffeprosessloven, tvisteloven, og forvaltningsloven.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg bemerke at anmodningsvedtaket representant Ingvild Wetrhus Thorsvik viser til, og som var foreslått i Innst. nr. 6 (2020-2021), så vidt jeg kan forstå ikke ble vedtatt av Stortinget. Samtidig er jeg selvfølgelig enig med representanten i at det er viktig å sikre at sentral lovgivning på justisfeltet er i samsvar med barnekonvensjonen, og med øvrige menneskerettighetskonvensjoner.
I forbindelse med at barnekonvensjonen ble inkorporert i menneskerettsloven i 2003, ble lovgivningen gjennomgått, og det ble gjort endringer i blant andre straffeloven, tvistemålsloven og forvaltningsloven. Endringene i forvaltningsloven gjaldt særlig forvaltningens plikt til å sørge for at barnets synspunkter kommer fram og blir tatt hensyn til, jf. barnekonvensjonen artikkel 12. I 2009 gjennomførte jussprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen en utredning om forholdet mellom norsk rett og barnekonvensjonen på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet. Etter den tid har det blitt gjennomført viktige reformer på justisfeltet for å styrke barns rettigheter, for eksempel innføringen av ungdomsstraff og de nye reglene om tilrettelagt avhør.
I tillegg til bestemmelsene som uttrykkelig gjelder barns rettigheter, skal de nevnte lovene tolkes i samsvar med Grunnloven og konvensjonene som er etter menneskerettsloven gjelder som norsk lov med forrang foran annen lovgivningen, herunder barnekonvensjonen. Prinsippet om barnets beste som grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, følger av Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen artikkel 3. Barns rett til vern om sin personlige integritet er beskyttet i Grunnloven § 104 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 16. Når det gjelder prosesslovgivningen, følger det også uttrykkelig av straffeprosessloven § 4 og tvisteloven § 1-2 at reglene i de to lovene gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for tiden med oppfølgningen av Forvaltningslovutvalgets utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov. Forholdet til barnekonvensjonen og andre sentrale menneskerettighetskonvensjoner vil på ordinær måte bli vurdert i lovarbeidet.