Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:713 (2021-2022)
Innlevert: 17.12.2021
Sendt: 17.12.2021
Besvart: 04.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å inngå nasjonale avtaler med private helseaktører for å bistå kommunehelsetjenesten med koronatesting og koronavaksinering?

Begrunnelse

Under pandemien har trykket mot helsevesenet vært høyt. Man har hørt flere skrekkhistorier om hvordan presset i kommunehelsetjenesten har vært, og er, enormt. Mange kommuner er i en kritisk situasjon, og tilbudet er helt på grensen av det forsvarlige. Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet, som ble publisert 7. desember, har litt over halvparten av kommunene omdisponert personell fra tjenester rettet mot voksne innen psykisk helse- og rusarbeid til smittevernsarbeid som vaksinering - og to av tre kommuner har omdisponert personell fra tilbud til barn og unge. Konsekvensene av det høye presset kan i verste fall bety at innbyggere ikke får lovpålagte tjenester, og at kommunene derfor begår lovbrudd på grunn av mangel på arbeidskraft.
En annen faktor er arbeidsmengden man ser for de ansatte i helsevesenet. Flere ansatte må jobbe doble skift, og har ansvar for langt flere pleietrengende enn hva som er forsvarlig. Når dette varer over lengre perioder, blir de ansatte utmattet, utbrent og sykmeldt. Utfallet er en ond sirkel der stadig flere ansatte får for stor belastning og ender opp med sykmeldinger.
Samtidig gir de private aktørene beskjed om at de sitter på ledig kapasitet som kan utnyttes. De som er ansatte kan være med å bistå i kommunehelsetjenesten, dersom man tar initiativ til å lage en ordning der man kan bistå på tvers av sektorene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Kommunene har gjort en formidabel innsats gjennom pandemien, både når det gjelder testing, smittesporing, vaksinering og opprettholdelse av viktige tjenestetilbud til sine innbyggere. Mange av kommunene er nå hardt presset på grunn av høyt smittetrykk og sykdom, både blant egne ansatte og innbyggere. I tillegg har belastningen for mange vært stor over tid. Når vi nå øker takten i vaksineringen, har vi tatt flere grep for å avlaste kommunene.
Regjeringen har bedt Forsvaret om å bistå kommunene med vaksinering. Frivillige organisasjoner, tannleger, ansatte i bedriftshelsetjeneste og helsepersonell i sykehus kan også bidra i slike team. Forsvaret har 16 vaksinasjonsteam som kan bistå kommunene, og mange kommuner har allerede meldt inn behov for bistand.
Vi har også gjort det enklere for kommunene å få vaksinasjonshjelp fra apotekene. Departementet har laget en standardavtale som kommunene kan ta i bruk hvis de ønsker hjelp fra apotek. Det er også fastsatt en refusjonstakst og etablert en oppgjørsordning for apotek som etter avtale bistår kommunene. Vi vet at flere kommuner ønsker å inngå avtale med apotek og at apotekene kan hjelpe raskt.
I tillegg er det etablert en ordning for at om lag 9000 studenter ved ulike helsefaglige utdanninger kan støtte kommunene i vaksinearbeidet. Det er sendt ut SMS til aktuelle studenter med oppfordring om å melde seg til vaksinearbeid i romjulen og i ukene etter nyttår. Studentene får informasjon om hvordan de får studentlisens, noe som er viktig slik at kommunene kan være trygge på at de er kvalifisert til å gjøre jobben. Studentene får tilsendt en SMS med lenke til en nettportal hvor de kan registrere seg. Deretter formidler et bemanningsbyrå kontakten med aktuelle kommuner.
Med disse ordningene vil regjeringen hjelpe kommunene til å øke vaksineringstakten og avhjelpe kapasitetsutfordringene i kommunene. Ved å bruke ressursene som nå er stilt til rådighet til vaksinering, kan kommunene prioritere sine ressurser andre steder der det er behov, f.eks. testing. Vi vil følge med på hvordan de igangsatte ordningene virker før vi vurderer eventuelle andre tiltak, som for eksempel det som representanten foreslår.