André N. Skjelstad (V): Vil statsråden sørge for at personer som pga. pandemien har blitt hindret i å jobbe 100 pst, og som derfor ikke oppnår aktivitetskravet til UDI for å få godkjent familiegjenforening, får sin sak prøvd på nytt?
Begrunnelse
For å få familiegjenforening godkjent hos UDI er man avhengig av å kunne vise til minimum fire år med sammenhengende arbeid eller utdannelse. En asylsøker, opprinnelig fra Jemen, kom til Norge i 2015 og har i dag permanent oppholdstillatelse. Asylsøkeren har vært sammen med sin kone i ni år, og de to giftet seg i 2019, og har ett barn sammen. Asylsøkeren utdanner seg til helsefagarbeider, har vært aktiv helt siden han kom til Norge, og har studert eller arbeidet sammenhengende i 4 år og 9 måneder. Hans kone har 5 års universitetsutdannelse fra Moskva. Likevel har pandemien medført at asylsøkeren ikke har fått tillatelse til å ta ekstravakter ved andre sykehjem eller restauranter, og derfor ikke fått jobbet 100 pst. alle måneder. Dermed har han ikke har fått godkjent nok arbeidstimer for å få de enkelte månedene godkjent som fulltidsarbeid, og som en følge av det, ikke oppfylt UDIs krav til å få familiegjenforening. Til tross for iherdig innsats for å skaffe ekstravakter for å oppfylle kravet, har det ikke vært mulig å fylle de rigide kravene UDI har satt. Det er riktig at man skal stille krav arbeidskrav til de som kommer til Norge. Likevel er det viktig at dersom innsatsen og viljen til arbeid er tilstede, så må systemet tilpasse seg i en krisetid. For ressurspersoner slik som denne asylsøkeren må systemet vise raushet og ta hensyn til pandemiens innvirkning på jobbmuligheter.