Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:723 (2021-2022)
Innlevert: 17.12.2021
Sendt: 20.12.2021
Besvart: 04.01.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden sørge for at personer som pga. pandemien har blitt hindret i å jobbe 100 pst, og som derfor ikke oppnår aktivitetskravet til UDI for å få godkjent familiegjenforening, får sin sak prøvd på nytt?

Begrunnelse

For å få familiegjenforening godkjent hos UDI er man avhengig av å kunne vise til minimum fire år med sammenhengende arbeid eller utdannelse. En asylsøker, opprinnelig fra Jemen, kom til Norge i 2015 og har i dag permanent oppholdstillatelse. Asylsøkeren har vært sammen med sin kone i ni år, og de to giftet seg i 2019, og har ett barn sammen. Asylsøkeren utdanner seg til helsefagarbeider, har vært aktiv helt siden han kom til Norge, og har studert eller arbeidet sammenhengende i 4 år og 9 måneder. Hans kone har 5 års universitetsutdannelse fra Moskva. Likevel har pandemien medført at asylsøkeren ikke har fått tillatelse til å ta ekstravakter ved andre sykehjem eller restauranter, og derfor ikke fått jobbet 100 pst. alle måneder. Dermed har han ikke har fått godkjent nok arbeidstimer for å få de enkelte månedene godkjent som fulltidsarbeid, og som en følge av det, ikke oppfylt UDIs krav til å få familiegjenforening. Til tross for iherdig innsats for å skaffe ekstravakter for å oppfylle kravet, har det ikke vært mulig å fylle de rigide kravene UDI har satt. Det er riktig at man skal stille krav arbeidskrav til de som kommer til Norge. Likevel er det viktig at dersom innsatsen og viljen til arbeid er tilstede, så må systemet tilpasse seg i en krisetid. For ressurspersoner slik som denne asylsøkeren må systemet vise raushet og ta hensyn til pandemiens innvirkning på jobbmuligheter.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg oppfatter at stortingsrepresentanten Skjelstad spør om det såkalte fireårskravet. Kravet gjelder i saker om familieetablering, og ikke ved familiegjenforening. Det får altså ikke anvendelse på familieforhold som var etablert før referansepersonen (personen som bor i Norge) reiste inn i Norge.
Kravet gjelder bare for referansepersoner som har opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus eller opphold gjennom regelverket om familieinnvandring, eller har permanent oppholdstillatelse på bakgrunn av disse oppholdsgrunnlagene.
Fireårskravet er et aktivitetskrav som innebærer at referansepersonen må ha vært i heltidsarbeid eller -utdanning i Norge i til sammen fire år før familieetablering kan innvilges. Det er altså ikke et krav om at utdanningen eller arbeidet må ha vært gjennomført i en sammenhengende fireårsperiode, slik det angis i begrunnelsen til spørsmålet. Det er heller ikke krav om at arbeidet eller utdanningen må ha vært gjennomført umiddelbart før søknaden om familieinnvandring behandles. Fulltidsaktivitet som er utført før pandemien, og også periodevis under pandemien, vil altså telle med når det beregnes om fireårskravet er oppfylt.
Et hovedformål med kravet er å gi et incentiv til arbeid og utdanning, og følgelig sikre integrering. Kravet virker sammen med underholdskravet for familieinnvandring. Det er viktig for hele familiens integrering at referansepersonen er godt integrert og selvforsørget. Å innføre lettelser i disse kravene må veies mot de negative konsekvensene det vil ha, både samfunnsøkonomisk og integreringsmessig, dersom personer som bare i begrenset grad er integrert i det norske samfunnet, får hente familiemedlemmer til Norge.
Regjeringen har ikke funnet grunn til å fravike fireårskravet så langt under pandemien. Vi vurderer imidlertid fortløpende behovet for unntak eller tilpasninger i regelverket som følge av pandemien.