Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:746 (2021-2022)
Innlevert: 20.12.2021
Sendt: 21.12.2021
Besvart: 07.01.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Kan statsråden orientere om korleis Noreg no jobbar vidare med PEF for å sikre best mogleg inngang til marknaden for norske naturmateriale?

Begrunnelse

Viser til spørsmålet mitt nr 264 og svar frå Statsråden på dette
Av svaret forstår vi at norske myndigheiter ikkje har ei aktiv rolle i arbeidet med Product Environmental Footprint for klede og sko, men arbeider gjennom bransjeorganisasjonar og norske næringsaktørar.
I svaret frå statsråden kjem det fram at

«syntetiske tekstil som polyester kjem best ut for nokre miljøpåverknader, medan for andre miljøkategoriar har naturmateriale mindre negativ påverknad».

Det er av interesse å få kartlagt om premissane for slike vurderingar bygger på riktige kriterie, og korleis ein kjem fram til at syntetiske fiber er betre enn naturmateriale innan desse områda.
Til sist blir det i statsråden sitt svar peika på at EU i handlingsplanen sin for sirkulær økonomi adresserer utslepp av mikroplast – men i PEF for klede og skotøy er mikroplast ikkje med i utrekningane.
Dette er noko av grunnlaget for kritikken som også er reist her i Noreg til PEF. Det er derfor svært viktig at departementet jobbar vidare med denne saka for å sikre at norske interesser innan tekstil basert på naturmateriale får ein rettmessig plass i marknaden som berekraftige, når heile livssyklusen til materiala (frå opphav via resirkulering til avfall) blir teke omsyn til.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Formålet med EU-kommisjonens arbeid med PEF (product environmental footprint) er å underbygge miljøinformasjon med felles metoder for å måle og formidle miljømessige fotavtrykk til produkt. Ved å ha en felles metode for måling og formidling vil man medvirke til å redusere grønnvasking og sikre sammenlignbar miljømerking. PEF-metoden ser på hele miljøfotavtrykket til et produkt gjennom hele livsløpet ved å regne ut miljøpåvirkning for 16 ulike miljøkategorier.
Det videre arbeidet med PEF går nå i to parallelle prosesser. Den første omhandler teknisk arbeid med å utvikle og teste selve metodikken, i tillegg til å utvikle krav og metode for nye produktkategorier. Klesplagg er en del av dette arbeidet. Den andre prosessen omhandler vurdering av hvordan verktøyet skal bli inkludert i fremtidig virkemiddelbruk.
Gjennom Miljødirektoratet deltar norske myndigheter i en overordnet ekspertgruppe om miljøfotavtrykk i EU, men det er ikke naturlig at direktoratet deltar i de tekniske arbeidsgruppene som utarbeider regneregler for spesifikke produktkategorier. I disse tekniske arbeidsgruppene er det aktører fra bransjene som deltar. Det er viktig at norske aktører med relevant fagkunnskap bidrar med sin kompetanse inn i EUs prosesser for PEF.
Arbeidet med å utvikle PEF-metoden for klesplagg er en prosess som vil pågå i minst tre år. Mange aktører er involvert, og metoden er ikke ferdig utviklet. Det er et komplisert arbeid med mange tekniske detaljer, og det er for tidlig å si hva resultatet vil bli.
I et utkast til PEF-metoden for klesplagg blir det vist til at mikroplast ennå ikke er omfattet av PEF-metodikken, og ikke-fysiske kriterium for holdbarhet, som design, ikke er inkludert i utkastet. Det kommer også frem at holdbarheten til klesplagg som er inkludert i PEF-metoden i utkastet, er omdiskutert og kan bli raffinert i fremtiden. For eksempel, for ull og ullblandinger vil gjennomsnittlig antall bruk før vask bli definert på et senere tidspunkt.
Norge har ved flere anledninger gitt innspill til EUs arbeid med en tekstilstrategi. Her har Norge fokusert på viktigheten av å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier og plast i tekstiler, hvordan det kan bli mindre "fast-fashion" og at tekstiler må produseres med tanke på lang levetid, mulighet for ombruk og materialgjenvinning.