Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:752 (2021-2022)
Innlevert: 21.12.2021
Sendt: 21.12.2021
Besvart på vegne av: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 06.01.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden at norske ansatte innen hotell- og restaurantnæring som jobber om bord på skip som er registrert NIS er «vanlige folk», som bør ha samme rettigheter og muligheter som andre nordmenn, og vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket/fjerne paragrafen?

Begrunnelse

I Folketrygdloven heter det

«: § 2-12.Unntak for ansatte på turistskip
Personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, er unntatt fra pliktig medlemskap. Slike personer skal heller ikke gis frivillig medlemskap i trygden.»

Dette betyr at nordmenn som arbeider på turistskip, for eksempel innen servering eller renhold, om bord på norske turistskip, ikke har lov til å være medlemmer av folketrygden dersom skipet er registrert i NIS. De får ikke engang lov til å betale for frivillig medlemskap, slik man kan hvis man for eksempel er nordmann og bor i utlandet. Hvis man jobber for eksempel som styrmann eller i maskina på samme båten, får man imidlertid medlemskap. Et byråkratisk EØS regelverk bør ikke evt. svekke norske arbeidstakeres rettigheter på denne måten. Ikke minst vil dette først og fremst ramme kvinner som arbeider i disse yrkene.
Å ikke være medlem av folketrygden innebærer null pensjonspoeng, null statlig helsehjelp, null permiteringspenger. Det fremstår som urimelig å nekte nordmenn tilgang til folketrygden, når de jobber på et norsk skip og skatter til Norge.
Spørsmålsstiller er gjort oppmerksom på at for eksempel Hurtigrutens skip i utenriksfart er rammet av dette. Hurtigruten gjør nå alt den kan for å hjelpe sine ansatte, men norsk lov gir dem bare disse alternativene: Gi de ansatte nordmenn sparken og erstatte dem med utlendinger, eller fortsette å la nordmennene gå uten folketrygdrettigheter. Det fremstår som merkelig at Norge som sjøfartsnasjon kan være bekjent av dette.

Hadia Tajik (A)

Svar

Hadia Tajik: Føresegna i folketrygdlova § 2-12 kom inn i lova i samband med Noreg si tilslutting til EØS-avtalen. Den nærmare bakgrunnen for dette var eit ønske om å unngå utflagging. Eit sentralt poeng var at EØS-avtalen ikkje tillet ulik handsaming av borgarar frå kvar enkelt EØS-stat. Om ein skulle opne for at den aktuelle gruppa av tilsette blir medlemmer i folketrygda, måtte og alle EØS-borgarar bli det. Lovføresegna gjeld derfor utan omsyn til kor vedkommande er busett og kva for ein nasjonalitet han eller ho har.
Det går og fram av forarbeida at høyringsinstansane på både arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida slutta opp om forslaget. Likeins går det fram av innstillinga at Framstegspartiets representant i komiteen stilte seg bakom forslaget. For fleire detaljar, sjå Ot.prp. nr. 19 (1993-1994) og Innst. O. nr. 7 (1993-1994).
Reiarlaga har etter skipsarbeidslova ei plikt til å sørge for at den aktuelle gruppa av tilsette får bestemte ytingar. Dette gjeld mellom anna alderspensjon, pleie og løn ved sjukdom og erstatning ved yrkesskade og uførleik. Sidan dei berørte ikkje er medlemmer av folketrygda, betalar dei ikkje trygdavgift.
Eg har per i dag ikkje tenkt å ta initiativ til ei endring av den aktuelle lovføresegna.