Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:783 (2021-2022)
Innlevert: 03.01.2022
Sendt: 03.01.2022
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 10.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Kan klima- og miljøministeren garantere at vernede vassdrag skal forbli vernet?

Begrunnelse

Til NRK den 31.12.2021 uttaler ledende politikere fra Ap og Sp, herunder leder av energi- og miljøkomiteen Terje Aasland, at det er naturlig å diskutere vernede vassdrag når en energikommisjon skal se på hvordan Norge kan produsere mer strøm. Selv ikke regjeringen Solberg åpnet for så drastiske inngrep i norsk naturvern som utspillet fra lederen av Energi- og mljøkomiteen åpner for. Utspillet indikerer en dramatisk kursendring i norsk naturvern, og samsvarer ikke med Arbeiderpartiet programformulering: “Vi vil stanse tapet av natur”.
Stortinget har vedtatt Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986, 1993, 2005 og 2009. Vi har i dag fire verneplaner for vassdrag som er vedtatt av Stortinget. I tillegg har vi Samlet plan for vassdrag, som angir prioritering av aktuelle utbyggingsprosjekter. Verneplanene består av 390 ulike vassdrag som til sammen utgjør et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Ingen andre nasjoner i Europa kan vise til lignende variasjon i vassdragsnaturen som Norge.
Noen av norgeshistoriens største miljøkonflikter ligger til grunn for at mange av vassdragene i dag er vernet. Kampen om Alta-Kautokeinovassdraget på 80-tallet, er sammen med kampen om Mardøla sommeren 1970 blitt sterke symboler på det folkelig opprøret mot kraftutbygging i verdifulle natur- og kulturområder. ”Aldri mer Alta” har siden vært et viktig slagord for miljøbevegelsen, og vern av vassdrag har også hatt bred politisk oppslutning. Blant annet uttalte tidligere statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i år 2000 at “tiden for de store vannkraftutbygginger er forbi”.
Norsk natur og vassdrag er sårbare for inngrep, og taper stadig kampen mot utbygging. Den siste kartleggingen av inngrepsfri natur fra Miljødirektoratet (2018) viser en reduksjonen av inngrepsfri natur på 560 kvadratkilometer fra 2013 til 2018. Bygging av veier og anlegg for vannkraft, vindkraft og nye kraftlinjer sto for mesteparten av reduksjonen av inngrepsfri natur i perioden. Reduksjonen var størst i Sør-Norge, som også har minst areal inngrepsfri natur igjen. En del av de inngrepsfrie naturområdene er villmarkspreget. Siden år 1900 har villmarken blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til ca. 11,5 prosent i 2018.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Forvaltningsansvaret for de vernede vassdragene ligger i Olje- og energidepartementet og spørsmålet blir derfor besvart av olje- og energiministeren.

Verneplan for vassdrag omfatter et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Flere av vassdragene er i tillegg nasjonale laksevassdrag eller beskyttet av annet vern.

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015-2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015-2016), sluttet Stortinget seg til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet.

En samlet komite uttalte at "kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig". Jeg legger dette til grunn.