Lars Haltbrekken (SV): 1 500 tonn plast lekker ut fra norske kunstgressbaner hvert år. Mye tyder på at gummigranulat er en av de største landbaserte kildene til mikroplast.
Vil statsråden ta initiativ til å endre bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, slik at idrettslag stimuleres til å teste ut kunstgress uten løst gummigranulat, og vil statsråden be Norges Fotballforbund revurdere sine krav til baner slik at det ikke er nødvendig med FIFA-sertifisering på høyeste nivå for å spille i 1.-3. divisjon?
Begrunnelse
Flere idrettsklubber kommer i år til å søke om spillemidler til å etablere eller rehabilitere banedekke med nytt gummigranulat. I år skal også EU behandle et forslag om forbud mot løst gummigranulat med en overgangstid på 6 år.
Iht. bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet kan det gis tilskudd til rehabilitering av idrettsdekker først etter 10 års bruk. Klubbene må i tillegg etablere fysiske tiltak mot spredning rundt banen, noe de slipper dersom klubbene velger banedekke uten løst gummigranulat. Det finnes allerede flere banedekker uten løst gummigranulat, men det er to utfordringer.
1) Norges Fotballforbund (NFF) krever høyeste FIFA-sertifisering av baner som skal brukes til spill ned til 3. divisjon for herrer og det er få banedekker uten løst gummigranulat som tilfredsstiller FIFAs høyeste kvalitetskrav.
2) Siden banedekkene uten løst gummigranulat, ikke har vært i bruk i lang tid, er det foreløpig lite erfaring med varighet over flere år. Dette gjør at mange klubber vegrer seg for å prøve ut andre løsninger enn tradisjonelt kunstgress. Det gjør at det er behov for å stimulere klubbene til å velge nye løsninger som forurenser mindre.