Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:826 (2021-2022)
Innlevert: 06.01.2022
Sendt: 06.01.2022
Besvart: 14.01.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Mener statsråden dette er et privatrettslig forhold som ikke omfattes av konsesjonen og vil hun derfor ikke foreta seg noe, eller er statsråden av den oppfatning at det vil være naturlig å stille krav om tilgang på rent drikkevann i revisjonen?

Begrunnelse

Som statsråden nok vet så pågår det en revisjon av konsesjonsvilkår for flere vannkraftanlegg i landet. Hovedformålet er ifølge NVE å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag, og kjernen i en revisjon vil være å avveie dette formålet opp mot formålet i selve konsesjonen, som er kraftproduksjon. Videre heter det at en revisjonsadgang er ment å innebære en modernisering eller ajourføring av konsesjonsvilkårene. NVE skriver også at privatrettslige forhold ikke omfattes, men at revisjonsprosessen bør samordnes med vanndirektivarbeidet. Undertegnede ønsker å fremføre et eksempel i skjæringspunktet mellom disse hensynene.
I undertegnedes valgdistrikt Vest-Agder omfatter revisjonen Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) som fikk konsesjon på 60-tallet. SKK er en viktig samfunnsaktør og hjørnesteinsbedrift og produserer hele 6 300 GWh, noe som tilsvarer omtrent 5 % av Norges kraftproduksjon.
I forbindelse med overskjønn for regulering av Sira-Kvina vassdragene ble det 17.09.1969 avsagt følgende for eierne av gården Midtre Røynestad, gn. 139 i Kvinesdal. Takstnr. 95 punkt 1 under spesielle skjønnsforutsetninger, side 95 i skjønnsprotokollen:

«Sira Kvina Kraftselskap anlegger vannkraftverk med framføringer av ledninger som vist på tegning 1074 A tilstrekkelig til å dekke de enkelte eiendommers eksisterende behov.»

Det ble slik jeg forstår gitt et skjønnskrav til SKK i forbindelse med konsesjonen om å anlegge en brønn/vannverk for å forsyne innbyggerne på midtre Røynestad med rent drikkevann. Det er om lag 15 husstander i området. Vannet brukes likevel ikke som drikkevann og innbyggerne har blitt frarådet å drikke vannet fra brønnen anlagt av SKK, og det ville vært krav om koking av vannet dersom det hadde vært et offentlig vannverk. Mange kjøper eget flaskevann, og prøver tatt av vannet viser at det er 37 ganger høyere forekomst av koliforme bakterier enn det drikkevannsforskriften tillater. Mattilsynet nektet også en melkeprodusent å bruke vannet som drikkevann til dyrene. Innbyggerne ønsker at krav om rent drikkevann skal omfattes av revisjonen som nå er til behandling i OED og de har fellesskap sendt et brev til OED den 24.09.2021 om saken, jeg håper statsråden tar seg tid til å lese brevet. Som statsråden sikkert forstår er dette en krevende situasjon for innbyggerne på midtre Røynestad i Kvinesdal.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Hovedformålet med revisjon av vilkår for eldre vannkraftkonsesjoner er å bedre miljøtilstanden i regulerte vassdrag ved å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader og ulemper som har oppstått som følge av reguleringen, først og fremst av hensyn til allmenne interesser.
Av Olje- og energidepartementets Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer fremgår det at privatrettslige forhold ikke omfattes av en vilkårsrevisjon. Retningslinjene viser til Ot.prp. nr. 50 (1991-92) s. 78 første spalte: ”Grunneiere og andre rettighetshavere faller imidlertid utenfor fordi deres stilling må ansees avgjort ved skjønn.”
Hvordan drikkevannsforsyning på gården Midtre Røynestad skal sikres, er et privatrettslig forhold mellom grunneierne og regulanten. Som representanten opplyser i bakgrunn for spørsmålet, ble spørsmålet avgjort i overskjønn for regulering av Sira-Kvina vassdragene avsagt 17.09.1969. Dette spørsmålet inngår dermed ikke som en del av vilkårsrevisjonen av Sira-Kvina-reguleringene. Jeg forutsetter likevel at regulanten oppfyller sine privatrettslige forpliktelser som er fastsatt av domstolene ved skjønn.