Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden få utarbeidet en veiledende liste over bidrag fra hvilke land som gir grunnlag for å nekte tilskudd i henhold til Lov om trossamfunn § 6 andre ledd?
Begrunnelse
I stortingets behandling av Prop. 130 L (2018–2019) om Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), Innst. 208 L (2019–2020) står det:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet, skal nektes offentlig tilskudd. Med «bidrag» mener flertallet flere former for støtte, ikke kun pengebidrag. Dette må gjelde bidrag fra offentlige organer og rettssubjekter under den fremmede staten eller andre som er underlagt offentlige myndigheters kontroll, herunder stiftelser eller virksomheter, slik at forsøk på å omgå regelverket også rammes.»
I behandling av samme sak vedtok stortinget enstemmig § 6 andre ledd.
Det har tatt lang tid for regjeringen å sørge for at lovbestemmelsen trår i kraft, men det skjedde til slutt i statsråd 22. desember 2021, med virkning fra 1. januar d.å.
I lovens Forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsforskriften) § 11 tredje ledd defineres hvilke land som omfattes av bestemmelsen.
Bestemmelsen viser til at det er Statsforvalteren som i gjør vedtak i den enkelte sak. Men bestemmelsen gir ingen veiledning til trossamfunn over hvilke bidrag fra hvilke stater som kan forventes å rammes av bestemmelsen. Siden det er flere Statsforvaltere, og disse ikke kan forventes å ha utenrikspolitisk kompetanse, bør det utarbeides en liste over hvilke stater som ikke ansees å respektere tros- og livssynsfrihet.
En slik liste kan for eksempel ta utgangspunkt i den nevnte FN-konvensjon. Det er i dag i hvert fall 15 stater som ikke har signert konvensjonen, og seks som har signert men ikke ratifisert. De viktigste er Saudi-Arabia og Kina. En liste kan enten utarbeides av Utenriksdepartementet, eller av en av de rekke anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner som driver sin virksomhet i Norge. En liste vil være til god hjelp for trossamfunn som ikke ønsker å risikere å miste statsstøtte, og for statsforvalterne i sine vurderinger av om støtte rammes av bestemmelsen.