Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:856 (2021-2022)
Innlevert: 11.01.2022
Sendt: 11.01.2022
Besvart: 19.01.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden få utarbeidet en veiledende liste over bidrag fra hvilke land som gir grunnlag for å nekte tilskudd i henhold til Lov om trossamfunn § 6 andre ledd?

Begrunnelse

I stortingets behandling av Prop. 130 L (2018–2019) om Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), Innst. 208 L (2019–2020) står det:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet, skal nektes offentlig tilskudd. Med «bidrag» mener flertallet flere former for støtte, ikke kun pengebidrag. Dette må gjelde bidrag fra offentlige organer og rettssubjekter under den fremmede staten eller andre som er underlagt offentlige myndigheters kontroll, herunder stiftelser eller virksomheter, slik at forsøk på å omgå regelverket også rammes.»

I behandling av samme sak vedtok stortinget enstemmig § 6 andre ledd.
Det har tatt lang tid for regjeringen å sørge for at lovbestemmelsen trår i kraft, men det skjedde til slutt i statsråd 22. desember 2021, med virkning fra 1. januar d.å.
I lovens Forskrift om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsforskriften) § 11 tredje ledd defineres hvilke land som omfattes av bestemmelsen.
Bestemmelsen viser til at det er Statsforvalteren som i gjør vedtak i den enkelte sak. Men bestemmelsen gir ingen veiledning til trossamfunn over hvilke bidrag fra hvilke stater som kan forventes å rammes av bestemmelsen. Siden det er flere Statsforvaltere, og disse ikke kan forventes å ha utenrikspolitisk kompetanse, bør det utarbeides en liste over hvilke stater som ikke ansees å respektere tros- og livssynsfrihet.
En slik liste kan for eksempel ta utgangspunkt i den nevnte FN-konvensjon. Det er i dag i hvert fall 15 stater som ikke har signert konvensjonen, og seks som har signert men ikke ratifisert. De viktigste er Saudi-Arabia og Kina. En liste kan enten utarbeides av Utenriksdepartementet, eller av en av de rekke anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner som driver sin virksomhet i Norge. En liste vil være til god hjelp for trossamfunn som ikke ønsker å risikere å miste statsstøtte, og for statsforvalterne i sine vurderinger av om støtte rammes av bestemmelsen.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Trussamfunnlova § 6 andre ledd med tilhøyrande endringar i trussamfunnsforskrifta blei satt i kraft med verknad frå 1. januar 2022.
Korleis situasjonen er for trus- og livssynsfridomen i einskilde land, må vurderast når det føreligg ei konkret sak. Det er lagt til grunn at gjevarlandet må oppfylle visse krav for at vi skal kunne forsikre oss om at landet respekterer trus- og livssynsfridomen. Sentralt her er ikkje berre tilslutning til § 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettar, men òg gjennomføringa av retten til trus- og livssynsfridom på landnivå. Realiseringa av denne retten vil kunne endra seg over tid. Difor vil det ikkje bli utarbeida ei liste over land som ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom. Statsforvaltaren si plikt etter forvaltninglova til å rettleie trus- og livssynssamfunn om trussamfunnslova og -forskrifta vil uansett også gjelde spørsmål knytte til reglane det her er snakk om.
For å sikre at avgjerdene kan etterprøvast er det vidare viktig at dei støttar seg på klare kriterium og opne kjelder. Desse kjeldene er like tilgjengelege for statsforvaltaren som for alle andre. Eg meiner sakshandsaminga blir mest ryddig og etterretteleg ved at statsforvaltaren vurderer situasjonen i det enkelte land som ein del av den ordinære sakshandsaminga.