Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:921 (2021-2022)
Innlevert: 14.01.2022
Sendt: 17.01.2022
Besvart: 27.01.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Fastlegeordningen knirker i sammenføyningene og disse reglene bidrar ikke til å rekruttere flere til fastlegeordningen. Hvem vil ha en jobb der du får 200 000 kr i bot for en liten feil samtidig som du får kjeft av pasientene fordi du ikke skriver ut på blå resept, og fordi du nekter å krysse av i feltet om at de ikke vil ha synonympreparat «fordi de alltid har brukt det de har nå».
Ser statsråden at disse nye reglene kan være til hinder for rekrutering av fastleger og at de rammer pasienten ved at de ikke for riktig behandling?

Begrunnelse

Undertegnede har fått henvendelser fra fastleger som er bekymret for de nye reglene som ble innført fra 1. januar. Med bakgrunn i de nye reglene kan en fastlege få en personlig bot på opp mot 200 000 kroner dersom legen skriver ut en blå resept på feil grunnlag.
Hva kan så en slik feil bestå av? Om en pasient har bjørkepollenallergi og trenger allergimedisin i 3 mnd. av året kan legen skrive ut allergimedisin blå resept. Dersom pasienten derimot har symptomer bare i to måneder og to uker, da skal pasienten ikke ha medisinen på blå resept. Fastlegen er altså nødt til å dokumentere at pasienten bruker medisinen minimum tre måneder, ellers blir det bot.
Et annet eksempel. Medisin mot halsbrann og reflux. Her må det gjøres gastroskopi før medisinen kan skrives på blå resept. Det hjelper ikke at symptomene forsvinner og pasienten blir bedre, det skal dokumenteres.
Astma og allergi må bevises med blodprøver og pusteprøver. For de pasienter som er så uheldige at de har masse symptomer, men ikke utslag på prøver skal det ikke gis medisiner på blå resept.
Synonympreparater er et annet kapittel. Her må det dokumenteres medisinsk grunn til å ikke bruke synonympreparat.
Pasientene er den store taperen ved innføring av de nye reglene de kommer til å få medisiner på hvit resept fremover, fordi ingen fastleger kommer til å ta sjansen på en bot dersom det er den minste usikkerhet rundt om medisinen kan skrives på blått.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Innføring av overtredelsesgebyr ble vedtatt av den forrige regjeringen, etter at Riksrevisjonen i 2015 påpekte at det var behov for flere sanksjonsmuligheter mot leger som overtrer blåreseptordningen. Riksrevisjonen mente bl.a. på at spennet fra informasjon og veiledning på den ene siden og til tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning på den andre siden, var for stor. Videre pekte Riksrevisjonen på at Helsedirektoratet ikke bruker den sistnevnte sanksjonsmuligheten fordi de vurderer at den er uforholdsmessig streng.
Et forslag om overtredelsesgebyr som sanksjonsform og supplement til de eksisterende reaksjonsmidlene ved legers brudd på regelverket ved forskrivning ble fremlagt i Prop. 62 L (2018-2019) Endringer i apotekloven, legemiddelloven og folketrygdloven (overtredelsesgebyr). Lovforslaget ble enstemmig vedtatt i Stortinget, jf. Innstilling 330 L (2018-2019).
Forskrift om utmåling og betaling av overtredelsesgebyr ble vedtatt av den tidligere regjeringen, og regelverket trådte i kraft fra nyttår. Forslag til både lov- og forskriftsbestemmelser har vært sendt på offentlig høringsrunde. Legeforeningen har i tillegg også blitt invitert til å gi innspill til Helsedirektoratets retningslinje for ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr.
Innføring av overtredelsesgebyr endrer ikke ansvarsforholdet til den enkelte lege som forskriver legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler på blåresept. Ansvaret for å forskrive blåresept i tråd med regelverket, herunder å sørge for at pasientens rettigheter er ivaretatt, er ikke endret ved innføringen av overtredelsesgebyr. Helfo har hele tiden hatt virkemidler ved feilforskrivning på blåresept. Formålet med gebyret er å øke etterlevelsen av regelverket og overtredelsesgebyr er ett av flere virkemidler som Helfo kan benytte dersom behandlere rekvirerer legemidler, næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell i strid med regelverket.
Det er ikke noe nytt at vi har sanksjoner mot leger som overtrer eller misbruker blåreseptordningen. Overtredelsesgebyr er innført som et supplement til allerede eksisterende sanksjoner, og kan i noen alvorlige tilfeller kunne benyttes som et alternativ til å frata leger retten til å praktisere for trygdens regning. Gebyret skal normalt ikke brukes som første reaksjon og i de tilfellene der det er tvil om en forskriving kan være brudd på regelverket, er det ikke naturlig å reagere med gebyr. Det er viktig å understreke at det som hovedregel ikke vil være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr før andre mindre inngripende virkemidler har vært forsøkt. Eksempler på det er informasjon om hvordan regelverket skal forstås og pålegg om å endre praksis.
Helfo har ikke en plikt til å ilegge overtredelsesgebyr, men skal gjøre en skjønnsmessig vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, tilpasse reaksjonen til den konkrete situasjonen og velge det reaksjonsmiddelet som fremstår som best egnet i det enkelte tilfellet. Det må foretas en vurdering av om dette er en forholdsmessig reaksjon, eller om det er andre reaksjonsmidler som er mer egnede.
Den øvre rammen for overtredelsesgebyr er forskriftsfestet, jf. forvaltningsloven § 44 annet ledd. Den øvre utmålingsrammen må være tilstrekkelig til å ramme de mest alvorlige overtredelsene, samtidig som det tas hensyn til varierende betalingsevne. Øvre utmålingsramme er satt til to ganger grunnbeløpet (G) for overtredelsesgebyr til behandleren etter folketrygdloven. Utmålingsrammen er basert på en vurdering av tilstøtende regelverk.
Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder til forskriften hvor det er inntatt retningslinjer for ileggelse og utmåling av gebyret.
For meg er det viktig å understreke at å styrke fastlegeordningen er en av hovedprioriteringene til regjeringen. Vi skal bygge tillit, ikke skape vanskeligere arbeidsforhold for fastleger i Norge.
Regjeringen skal lojalt følge opp de lover som er vedtatt av Stortinget. Jeg er imidlertid opptatt av at denne ordningen ikke skal gi fastlegene ekstrabelastning, eller skape utrygghet for pasientene. Jeg vil derfor sette i gang en prosess for å endre forskriften og retningslinjene, slik at vi kan skape en trygghet for at ingen leger vil bli ilagt gebyr under normale omstendigheter.
Jeg mener at den øvre utmålingsrammen er for høy og vil foreslå at taket for denne rammen settes ned.
Det er Helfo som skal gjøre en skjønnsmessig vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges og forholder seg til en «virkemiddelpyramide» som spenner fra informasjon og veiledning på den ene siden til tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning og anmeldelse i siste instans. Vedtak om tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning får også rettsvirkninger på alle lovens stønadsområder, som f.eks. retten til å skrive legeerklæringer knyttet til blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Jeg mener at det bør forskriftsfestes at Helfo ikke skal kunne hoppe over trinn i denne pyramiden med mindre det foreligger særlige grunner.
Jeg viser til at Helsedirektoratets retningslinje for utmåling og betaling av gebyret må revideres i tråd med forskriftsendringene.
Forslag til endringsforskrift og revidert retningslinje vil bli sendt på offentlig høring.