Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:968 (2021-2022)
Innlevert: 20.01.2022
Sendt: 20.01.2022
Besvart: 27.01.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan utenriksministeren redegjøre for Norges stemmegiving i saken, og hva vil hun gjøre for å sikre at granskningskommisjonen får en balansert tilnærming, slik at også palestinske aktører som Hamas granskes?

Begrunnelse

Lille julaften stemte FN for å finansiere opprettelsen av en permanent internasjonal kommisjon som skal granske alle antatte brudd på folkeretten og menneskerettighetene i Vestbredden, Gaza og i Israel. Fra resolusjonsteksten og reaksjonene i etterkant er det grunn til å tro at det kun vil bli fokusert på Israel, og ikke på andre aktører i konflikten. Beslutningen om å opprette en slik kommisjon ble tatt i det beryktede FNs menneskerettighetsråd i mai 2021 (jf. resolusjon S-30/1). Norge deltok ikke i avstemningen om å opprette granskningskommisjonen, fordi vi ikke sitter i rådet. Men land som vi vanligvis sammenligner oss med – slik som Tyskland, Storbritannia, Danmark og Nederland – stemte mot resolusjonen eller avsto fra å stemme. Land som Kina, Cuba, Venezuela og Libya – som alle ironisk nok sitter i rådet som skal fremme menneskerettighetene – stemte for. Dette burde gjøre oss skeptiske.
Kostnadene forbundet med granskningen blir anslått til 5,5 millioner dollar, eller om lag 48 millioner kroner, per år. Dette er en betydelig pengesum. Da FNs Generalforsamlings femte komité stemte over bevilgningen, stemte åtte land mot (herunder Israel og USA) og 34 land avsto. I sin stemmeforklaring pekte Israels representant på at kommisjonens granskning kun vil rettes mot Israel, og Hamas slipper unna. Både USA, Canada og Australia mente at resolusjonen om granskningskommisjonen var både ensidig i Israels disfavør, og mandatet for omfattende. Canadas representant mente at mandatets omfang var «uten sidestykke». Norges stemmegiving i saken er ikke kjent.
FN har en lang historie med ensidig negativ fokusering på Israel. I en av sine siste taler som FNs Generalsekretær uttalte Ban Ki-moon: «Tiår med politisk manøvrering har ført til en disproporsjonal mengde med resolusjoner, rapporter og konferanser som kritiserer Israel.» I følge NGOen UN Watch fikk Israel 14 resolusjoner mot seg i 2021, mens andre land fikk 5 til sammen. Det er god grunn til å frykte at den nye granskningskommisjonen vil bidra til å videreføre den disproporsjonale og ubalanserte kritikken av Israel.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Avstemningen representanten viser til, knytter seg til vedtak om finansieringen av FNs mandater på menneskerettighetsområdet, som fant sted i FNs budsjettkomité 23. desember 2021. Ett av mandatene som ble vedtatt finansiert er for FNs uavhengige, internasjonale granskningskommisjon om det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel, som ble besluttet etablert av FNs menneskerettighetsråd 27. mai 2021, i etterkant av elleve dager med intens voldsutøvelse mellom Israel og væpnede grupper i Gaza, især luft- og rakettangrep. I forbindelse med avstemningen 23. desember, foreslo Israel å kutte finansieringen spesifikt for denne kommisjonen. I likhet med 124 andre land stemte Norge mot Israels forslag.
Bærekraftig finansiering av menneskerettighetsarbeidet til FN er en viktig prioritering for Norge. Dette arbeidet blir systematisk underfinansiert, blant annet ved at tiltak som er vedtatt i FNs menneskerettighetsråd ikke mottar finansiering fra FNs ordinære budsjett. Dette gir utfordringer for gjennomføringen av de ulike mandatene som vedtas av FNs menneskerettighetsråd. Norge legger stor vekt på å støtte opp om menneskerettighetsrådet og andre deler av FNs menneskerettighetssystem i sin fulle bredde. Fra norsk side er det derfor ikke aktuelt å støtte forslag som setter menneskerettighetsarbeidet i FN under ytterligere press. Norge valgte dermed - på samme måte som samtlige andre nordiske land - å stemme nei til forslaget om å kutte finansiering av dette mandatet.
Granskningskommisjonen skal i henhold til resolusjon A/HRC/S-30/1 undersøke påståtte brudd på den internasjonale humanitærretten og menneskerettighetsbrudd- og overgrep utført på okkupert palestinsk område, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel. Kommisjonen skal blant annet samle inn, verifisere, analysere og bevare informasjon, dokumentasjon og bevis i tråd med internasjonale standarder. Kontoret for FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) har utarbeidet et mandat for kommisjonen, der det presiseres at kommisjonen skal undersøke slike folkerettsbrudd og overgrep begått av alle parter, både statsparter og ikke-statlige aktører, samt individer. Kommisjonen vil rapportere til Menneskerettighetsrådet i juni 2022 og til FNs generalforsamlings 77. sesjon i september 2022. Enkeltindivider, grupper og organisasjoner inviteres i den anledning til å rapportere direkte til kommisjonen, på enten arabisk, engelsk eller hebraisk.
Det fremkommer altså tydelig både i resolusjonen som etablerte kommisjonen og i kommisjonens mandat, at det ikke bare er Israel som skal granskes, men også palestinske aktører som for eksempel Hamas.
Norge er ikke medlem av Menneskerettighetsrådet, og tok derfor ikke del i avstemningen over resolusjonen som opprettet granskningskommisjonen i mai 2021. Norge var heller ikke medforslagsstiller til resolusjonen.