Sylvi Listhaug (FrP): Kan utenriksministeren redegjøre for Norges stemmegiving i saken, og hva vil hun gjøre for å sikre at granskningskommisjonen får en balansert tilnærming, slik at også palestinske aktører som Hamas granskes?
Begrunnelse
Lille julaften stemte FN for å finansiere opprettelsen av en permanent internasjonal kommisjon som skal granske alle antatte brudd på folkeretten og menneskerettighetene i Vestbredden, Gaza og i Israel. Fra resolusjonsteksten og reaksjonene i etterkant er det grunn til å tro at det kun vil bli fokusert på Israel, og ikke på andre aktører i konflikten. Beslutningen om å opprette en slik kommisjon ble tatt i det beryktede FNs menneskerettighetsråd i mai 2021 (jf. resolusjon S-30/1). Norge deltok ikke i avstemningen om å opprette granskningskommisjonen, fordi vi ikke sitter i rådet. Men land som vi vanligvis sammenligner oss med – slik som Tyskland, Storbritannia, Danmark og Nederland – stemte mot resolusjonen eller avsto fra å stemme. Land som Kina, Cuba, Venezuela og Libya – som alle ironisk nok sitter i rådet som skal fremme menneskerettighetene – stemte for. Dette burde gjøre oss skeptiske.
Kostnadene forbundet med granskningen blir anslått til 5,5 millioner dollar, eller om lag 48 millioner kroner, per år. Dette er en betydelig pengesum. Da FNs Generalforsamlings femte komité stemte over bevilgningen, stemte åtte land mot (herunder Israel og USA) og 34 land avsto. I sin stemmeforklaring pekte Israels representant på at kommisjonens granskning kun vil rettes mot Israel, og Hamas slipper unna. Både USA, Canada og Australia mente at resolusjonen om granskningskommisjonen var både ensidig i Israels disfavør, og mandatet for omfattende. Canadas representant mente at mandatets omfang var «uten sidestykke». Norges stemmegiving i saken er ikke kjent.
FN har en lang historie med ensidig negativ fokusering på Israel. I en av sine siste taler som FNs Generalsekretær uttalte Ban Ki-moon: «Tiår med politisk manøvrering har ført til en disproporsjonal mengde med resolusjoner, rapporter og konferanser som kritiserer Israel.» I følge NGOen UN Watch fikk Israel 14 resolusjoner mot seg i 2021, mens andre land fikk 5 til sammen. Det er god grunn til å frykte at den nye granskningskommisjonen vil bidra til å videreføre den disproporsjonale og ubalanserte kritikken av Israel.