Sveinung Rotevatn (V): Skattedirektoratet har nylig avgitt to prinsipputtalelser knyttet til beskatning av ansattes erverv av aksjer i eget arbeidsgiverselskap som enten er i strid med vedtak i Skatteklagenemnda i 2019 eller avgjørelse i Høyesterett i 2000.
Støtter finansministerens Skattedirektoratets syn i disse sakene?
Begrunnelse
Skattedirektoratet har i løpet av kort tid avgitt to prinsipputtalelser som gjelder beskatning av ansattes erverv av aksjer. Den ene gjelder prinsippene for fastsettelse av skattepliktig fordel og om det foreligger underpris og den andre gjelder SKDs syn på den såkalte Kruse Smith-modellen knyttet til aksjeincentiver. Felles for de to uttalelsene er at de er i motstrid til avgjørelse i Skatteklagenemnda i november 2019 og i motstrid til avgjørelse i Høyesterett i 2000 (Kruse Smith-modellen). Dessuten er Skattedirektoratets tolkning i sistnevnte sak i motstrid til prinsippene som Stortinget nylig har sluttet seg til når det gjelder beskatning av opsjoner i arbeidsforhold (ny ordning med virkning fra 1.1.2022).
Selv om regjeringen, dessverre, nylig har avviklet ordningen med skattefri fordel for kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskap, betyr ikke det at Skattedirektoratet uten videre kan legge nye tolkninger av regelverket knyttet til andre elementer av ordninger med skatteincentiver i egne arbeidsgiverselskap til grunn.
På samme måte som i intensjonene bak opsjonsskatteordningen kan det å tilby ansatte aksjer i arbeidsgiverselskapet være et godt incitament for å rekruttere nødvendig arbeidskraft og en større grad av lojalitet fra den enkelte arbeidstaker. Gjennom eierskap får den ansatte også mulighet for økonomisk avkastning i form av utbytte og potensielt del i gevinst ved et eventuelt oppkjøp av arbeidsgiverselskapet.
Dersom prinsipputtalelsene fra Skattedirektoratet skal bli stående vil dels bety at avgjørelser i Skatteklagenemnda tilsidesettes og dels at opsjonsordningen trolig bli langt mer brukt enn det som regjeringen har lagt til grunn. Det siste har i og for seg undertegnede lite mot, men jeg mener at det har en stor verdi at ansatte har mulighet til å erverve aksjer i egen bedrift uten å få en uforholdsmessig stor skatteregning basert på en tenkt avkastning slik tilfellet er i den første saken, eller en tilsvarende stor skatteregning basert på en tolkning av hva som er kjøpesum kontra salgssum i en ordning med klarer paralleller til opsjonsskatteordningen.
I en tid med stor konkurranse mellom bedrifter i ulike land for å rekruttere kompetent arbeidskraft er virker slike tolkninger kontraproduktivt.