Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:974 (2021-2022)
Innlevert: 20.01.2022
Sendt: 21.01.2022
Besvart: 28.01.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Nordlands viktigste flyplassprosjekt har ikke høyeste prioritet når Avinor velger å skyve dette ut i tid. Statsråden må nå ta grep å sørge for at selskapets ledelse for klare beskjeder.
Vil Statsråden involvere seg i prosessen slik at en sikrer at riktige prioriteringer blir gjort, og om nødvendig sørge for at Avinor tilføres kapital for å gjennomføre prosjektet?

Begrunnelse

Avinor besluttet torsdag å utsette utbyggingsvedtaket for ny lufthavn i Bodø med 12 måneder noe som betyr at en ny lufthavn kan stå ferdig først i siste halvdel av 2029.
«Avinor sier det er et sterkt ønske om å gjennomføre prosjektet, men de har underveis opplevd endrede premisser for Avinors deltakelse. Etter snart to år med pandemi står Avinor i en alvorlig økonomisk situasjon, og det er fortsatt stor økonomisk usikkerhet om fremtiden. Derfor er det ikke forsvarlig å påta seg risikoen det vil innebære å ta en beslutning om gjennomføring av prosjektet nå.
Avinor-styret legger opp til å diskutere ny flyplass- prosjektet på nytt i desember i år.
Ny lufthavn i Bodø er svært viktig for hele Nordland, Bodø lufthavn er navet for all flygning i Nordland.
Fungerer ikke navet så vil det gå ut over tilbudet til hele befolkningen i Nordland, og derfor har også vært brei politisk enighet om at dette er det viktigste flyplassprosjektet i Nordland.
Det kan ikke aksepteres at dette viktige prosjektet skyves ut i usikkerheten grunnet økonomi, det må sikres at de riktige prioriteringer blir gjort og at det tilføres nødvendige bevilgninger slik at Stortingets vedtak og vilje blir gjennomført.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: En flytting av Bodø lufthavn vil frigjøre areal til byutvikling. Målet med prosjektet er å bidra til en positiv byutvikling og styrke den regionale utviklingen. Nytten i prosjektet oppstår i hovedsak gjennom reduserte transportkostnader for befolkning og næringsliv sammenliknet med et alternativ der byutviklingen skjer lenger unna sentrum.
Den nye lufthavna skal finansieres av Avinor AS (Avinor), staten og et lokalt bidrag. I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP), jf. Meld St. 20 (2020–2021) og Innst. 653 S (2020–2021), er det prioritert 3,1 mrd. kr i statlig bidrag til prosjektet, inkludert statlige følgekostnader.
I statsbudsjettet for 2022 er det bevilget 200 mill. kr til Avinor til videre planlegging og vedtatt en kostnadsramme for den nye lufthavna på 6,293 mrd. kr. Kostnadsramma inkluderer ikke tomtekostnader for den nye lufthavna. I Prop. 1 S (2021–2022) er det også presentert en finansieringsplan og fordeling av kostnadsrisikoen for den nye lufthavna. Kostnadsramma, finansieringsplanen og risikodelingen bygger på en ekstern kvalitetssikring (KS2) utført på oppdrag av Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet.
KS2 tok utgangspunkt i føringene fra NTP om at Avinors bidrag til den nye lufthavna skal legge til grunn de investeringskostnadene som ville vært nødvendige for å videreføre dagens lufthavn de nærmeste årene, samt de fordelene Avinor oppnår med den nye lufthavna. Med dette som utgangpunkt beregnet KS2 Avinors bidrag til den nye lufthavna til 2,2 mrd. kr. Avinor har selv satt et tak på selskapets bidrag på 1,8 mrd. kr ut fra selskapets økonomiske situasjon.
I Prop. 1 S (2021–2022) er det redegjort for Avinors økonomiske situasjon som følge av pandemien, og det er vist til at det er Avinor som skal fatte et endelig utbyggingsvedtak for den nye lufthavna. Avinor kunngjorde 20. januar 2022 at beslutningen om et utbyggingsvedtak er utsatt med 12 måneder. Avinor viste til selskapets økonomiske situasjon og framtidig usikkerhet som følge av pandemien som grunnlag for beslutningen. Avinor fant det derfor ikke forsvarlig å påta seg risikoen ved å fatte en investeringsbeslutning nå.
Avinor er organisert som et aksjeselskap, og det er styret som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, herunder hvor mye og hvor det skal investeres. Som følge av pandemien har Avinor effektivisert driften og redusert og utsatt investeringsprosjekter i hele landet. Situasjonen er krevende, og det har ikke vært mulig for Avinor å oppfylle kravet i vedtektene om 40 pst. egenkapitalandel. Samferdselsdepartementet har akseptert at Avinor kan underskride egenkapitalkravet i vedtektene til og med 31. mars 2022.
Det er behov for investeringer på dagens lufthavn de nærmeste årene, blant annet i rullebanen. Avinor har informert meg om at selskapet fortløpende vurderer tiltak som må gjøres for kunne drive Bodø lufthavn sikkert og stabilt. En utsettelse på 12 måneder kan ifølge Avinor medføre behov for økt vedlikehold av dagens rullebane, men omfanget må vurderes ut ifra tilstanden til rullebanen år for år.
I Hurdalsplattformen har regjeringen vist til at den vil videreføre og styrke Avinor-modellen for å drifte og videreutvikle flyplasser i hele landet. I Prop. 1 S (2020–2021) er det vist til at Samferdselsdepartementet vil vurdere ytterligere tiltak overfor Avinor. Det er tett dialog mellom Samferdselsdepartementet og Avinor om den økonomiske situasjonen i selskapet, medregnet saken om flyttingen av Bodø lufthavn. Regjeringen har fortsatt mål om at Stortingets vedtak om bygging av flyplass skal følges opp og at ny flyplass skal realiseres. Jeg følger situasjonen nøye og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.