Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1029 (2021-2022)
Innlevert: 25.01.2022
Sendt: 26.01.2022
Besvart: 02.02.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Vil utenriksministeren stille målbare krav til Taliban om at kvinner skal kunne fritt bevege seg, kle seg som de ønsker, arbeide og studere, og vil konsekvenser av løftebrudd fra Talibans side tydelig kommuniseres?

Begrunnelse

NTB melder 25. januar at regjeringen sier den vil stille målbare krav til Taliban. Et av de tydeligste kravet som kan stilles er kvinners rett til selvstendighet. Dette nevnes ikke av UDs statssekretær Thune i NTBs artikkel. Krav om at kvinner skal ha rett til å kle seg som de ønsker, krav om at de har rett til å bevege seg fritt og alene i samfunnet, krav om at de skal kunne gå på skole og universitet, og krav om at de skal kunne jobbe er alle krav som kan observeres og dermed måles. Samtidig er det viktig at Taliban stilles til ansvar for å følge opp det de lover. Løftebrudd må få konsekvenser, slik som at all norsk bistand opphører og alle norske hjelpearbeidere trekker seg ut. Da er alt opp til Taliban.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Kvinners og jenters rettigheter, herunder tilgang til skolegang og sysselsetting og personlig frihet, ikke minst bevegelsesfrihet, er helt sentralt i norsk Afghanistan-politikk. Det formidles ved alle kontakter vi har med representanter for Taliban, og ble kraftig og hyppig understreket under Taliban-delegasjonens nylige besøk til Norge. Dette ble også tydelig formidlet i våre politiske samtaler med Taliban. Det samme budskap ble for øvrig formidlet av representanter for alle land og organisasjoner som deltok. Også i andre sammenhenger fremheves disse synspunktene fra norsk hold, ikke minst når Afghanistan behandles i FNs sikkerhetsråd, slik det kom til uttrykk under statsminister Støres innlegg i Sikkerhetsrådet den 26. januar.
Når det gjelder kravet om at all norsk bistand må opphøre dersom Taliban ikke imøtekommer norske krav på dette feltet, må det først bemerkes at Taliban ikke mottar norsk bistand. Utviklingssamarbeidet med afghanske myndigheter ble stoppet da Taliban tok over makten. Det gis kun bistand til den afghanske sivilbefolkningen gjennom multilaterale og ikke-statlig organisasjoner. Denne bistanden har som formål å opprettholde grunnleggende tjenester for befolkningen, samt å sikre et livsgrunnlag slik at færre får behov for humanitær assistanse. Norge har satt som betingelse at vi kun vil støtte tjenester som ytes på en ikke-diskriminerende måte. Det betyr for eksempel at Norge kun vil støtte utdanning i områder der jenter har samme rett til utdanning som gutter.
I tillegg gir Norge humanitær støtte som bidrar til livreddende hjelp og beskyttelse til befolkningen. Den humanitære innsatsen er basert på prinsipper om humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Dette skal sikre at hjelpen når de mest sårbare med størst behov.
Organisasjonene som Norge støtter i Afghanistan er uavhengige av norske og andre myndigheter og disponerer selv sitt personale. Organisasjonene mener selv at en tilstedeværelse er sikkerhetsmessig forsvarlig og hensiktsmessig for den operative innsatsen.
Opphør av humanitær assistanse og bistand som følge av Talibans politikk vil først og fremst ramme sivilbefolkningen, og kanskje i særlig grad afghanske kvinner. Derimot vil det lite trolig ha noen innvirkning på Talibans syn på kvinners rettigheter.