Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1043 (2021-2022)
Innlevert: 26.01.2022
Sendt: 27.01.2022
Besvart: 03.02.2022 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Hvorfor gis det kun strømstøtte til "aktive primærprodusenter i landbruket" og ikke til alle bedrifter under kapittel A i NACE-regelverket?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål 15:910 (2021-2022), hvor landbruks- og matministeren viser til at det er bare aktive primærprodusenter i landbruket som ikke er omfattet av statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. "Annen næringsvirksomhet er ikke omfattet av denne ordningen", skriver statsråden.
Det er mange næringer og bedrifter som nå opplever svært høye energipriser, og hvor dette går direkte på bedriftenes bunnlinje. Mange opplever at det nå foretas en direkte forskjellsbehandling mellom relativt like virksomheter.
Under kapittel A i NACE-regelverket ligger blant annet landbruk, skogbruk, fiske og oppdrettsvirksomhet. Av disse er det bare aktive primærprodusenter i landbruket som får strømstøtte, og statsråden begrunner dette med EØS-regelverket.
Under EØS-regelverket kan det i visse tilfeller gis bagatellmessig støtte opp til 200 000 euro over en periode på tre år, uten at dette kommer i strid med statsstøtteregelverket. Det hadde vært interessant med en betraktning rundt denne delen av EØS-regelverket fra statsråden.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: De ekstraordinære strømprisene har medført en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. De høye strømprisene ble vurdert å innebære en stor belastning for familieøkonomien til mange vanlige husholdninger som ikke omfattes av de ordningene regjeringen allerede har lagt frem. Derfor vedtok regjeringen å innføre en tidsavgrenset støtteordning for husholdningene for perioden desember 2021 til og med mars 2022. I Prop. 44 L (2021-2022) foreslo regjeringen en midlertidig lov som legger de rettslige rammene for en ordning der staten gir økonomisk stønad til husholdninger som er tilknyttet strømnettet, som følge av ekstraordinære strømutgifter. Denne midlertidige strømstønadsloven som RME og nettselskapene forvalter er rettet inn mot husholdninger, ikke støtte til næringsdrivende. Stønadsordningen er rettet mot husholdninger i Norge, og inntrer dersom strømprisen i spotmarkedet er over 70 øre kWt i det prisområdet kundene tilhører. Det ble i Prop 44 L (2021-2022) vist til at det per 2021 var ca. 2,5 mill. husstander i Norge. Siden ordningen gjelder husholdningene, har det ikke vært behov for å drøfte ev. EØS-rettslig handlingsrom for støtte til næringsliv. Forholdet til EØS-retten ble beskrevet i punkt 3.8.2 i Prop 44 L (2021-2022).
Regjeringen foreslo samtidig at landbrukskunder inkluderes i ordningen. Det er ikke uvanlig at disse har strømforbruket fra våningshus og driftsbygninger registrert på samme måler. For disse kundene kan gårdsbruket i sin helhet være registrert i sluttbrukergruppe næring hos nettselskapene, men de kan også være registrert som husholdninger. Det fremgikk av proposisjonen om strømstønadsloven at landbruksvirksomhet skulle inkluderes, eller kompenseres tilsvarende. Dette måtte gjøres i tråd med avgrensningen i EØS-avtalen.
Ut over støtten til husholdningene foreslår derfor regjeringen å gi ekstra strømstøtte til aktive produsenter i jordbruk. Denne sektoren ligger innenfor landbruksunntaket i EØS-avtalen, og statsråd Jan Christian Vestre har tidligere kommentert denne problemstillingen i skriftlig svar til representanten Tina Bru:

"Som Landbruks- og matministeren viser til faller landbrukssektoren utenfor EØS-avtalens virkeområde. Det kan dermed gis "strømstøtte" til denne sektoren uten at EØS-regelverket om offentlig støtte legger begrensninger eller føringer. Støtte til bedrifter i sektorer som ligger innenfor EØS-avtalens virkeområde reguleres derimot av EØS-reglene om støtte. En eventuell strømstøtte til disse sektorene må dermed utformes slik at den ikke kommer i strid med dette regelverket.
EØS-retten er ikke prinsipielt til hinder for å etablere insentivordninger som også dekker bedrifters strømkostnader, men den legger føringer som blant annet skal ivareta konkurranseforholdene i det indre marked. EU-kommisjonen har gitt ut en meddelelse om håndtering av strømkrisen, hvor de beskriver hvilke muligheter som ligger i det eksisterende støtteregelverket, i tillegg til å blant annet se på mer langsiktige løsninger for å sikre grønn omstilling og et stabilt strømnettverk på sikt."

Jeg vil også vise til mine vurderinger i Prop. 56 S (2021-2022), kapittel 3.3:

"Etter EØS-avtalen artikkel 61 er statsstøtte til næringsdrivende i utgangspunktet forbudt. Produksjon av primærvarer i landbrukssektoren faller likevel utenfor EØS-avtalen. Dette følger av EØS-avtalen art. 8 hvor det fremgår at EØS-avtalen er begrenset til å omfatte varer som hører inn under tolltariffens kapittel 25 til 97 eller er oppført i protokoll 3 til avtalen, det vil si annet enn landbruksvarer. Varer som er opplistet i de 24 første kapitlene i tolltariffen, det vil si primærprodukter i landbruket, faller dermed utenfor EØS-avtalen. Ordningen med strømstønad for landbruksvirksomheter tar sikte på å gi kompensasjon for de ekstraordinære strømutgifter til produksjon av primærvarer i landbruket."