Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1083 (2021-2022)
Innlevert: 28.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 07.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden være villig til å se på muligheten for å regulere eksporten av kraft for å sikre kraftoverskudd og redde norsk kraftkrevende industri, som Ulefos Jernverk, som frykter for framtida på grunn av skyhøye strømpriser?

Begrunnelse

Ulefos Jernverk har røtter helt tilbake til 1657 og er en av Europas eldste industribedrifter. Jernverket produserer i dag kumlokk og vannventiler i støpejern. Innsatsfaktorene er norsk vannkraft og norsk skrapjern, og som norsk produsent har Ulefos full kontroll på hele verdikjeden fra A-Å. På NRK Telemark kunne vi høre 27. januar at strømregninga for bedriften økte med 200% i 2021. Det kan ikke bedriften leve med uten hjelp. Den høye strømregninga kommer på toppen av allerede økte kostnader knyttet til råvarer og frakt. Det går hardt utover konkurransekraften. For å levere produktene, bruker bedriften like mye strøm som alle innbyggerne i Ulefoss til sammen. Et av tiltakene bedriften trekker fram er muligheten for å regulere eksporten i ekstremår. Billig kraft er en av norsk kraftkrevende industri sine sterkeste konkurransefortrinn.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Våre vannressurser har gitt oss industriutvikling og arbeidsplasser over hele landet. Norsk industri har i flere generasjoner hatt god tilgang på rimelig strøm. Vi er i dag inne i en krevende situasjon med høye strøm- og energipriser i hele Europa, og Norge har ikke de høyeste prisene. Ifølge en undersøkelse gjennomført for Energi Norge var kraftprisen i Nord-Norge den laveste i Europa i 2021. Kun Finland, tre av fire prisområder i Sverige og de baltiske landene hadde en lavere snittpris enn Sør-Norge i fjor.
Norsk kraftforedlende industri er viktig. Deler av denne industrien er derfor omfattet av CO2-kompensasjonsordningen. Denne ordningen kompenserer for økte strømpriser i Norge som følge av det europeiske klimakvotesystemet. Industrien nyter også godt av redusert sats eller fritak fra elavgift. Mange industribedrifter har lave nettariffer. I tillegg har flere inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler som gjør dem mindre eksponert for svingninger i kraftmarkedet.
Krafthandelen mellom land reguleres av internasjonale avtaler som EØS-avtalen, herunder energiregelverket som er del av denne, frihandelsavtalen og kraftavtalen mellom Norge og Storbritannia, og egne avtaler mellom Statnett og deres partnere på utenlandsforbindelsene. Avtalene legger til rette for fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. EØS-avtalen artikkel 12 innebærer forbud mot å innføre kvantitative restriksjoner på eksport av strøm av prishensyn. En tilsvarende bestemmelse finnes i frihandelsavtalen art. 2.12 mellom Storbritannia og EØS-landene.
Norge er del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Hovedgrepene i EUs regulering av kraftmarkedene og krafthandel mellom land er langt på vei sammenfallende med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet.
Som det framgår av Hurdalsplattformen vil vi utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Konklusjoner fra dette arbeidet må jeg komme tilbake til.