Mímir Kristjánsson (R): Hva foretar statsråden seg for å forhindre at SAS omgår gjenansettelsesplikten, slik at de mange tusen som ble oppsagt av selskapet under koronapandemien nå kan få jobbene sine tilbake?
Begrunnelse
Flyselskapet SAS halverte antall ansatte under koronapandemien. De som mistet jobben fikk klar beskjed om å holde seg i beredskap fordi selskapet planla å bemanne opp igjen så fort flytrafikken var tilbake på vingene.
I fjor høst ble det klart at SAS ikke hadde noen planer om å stå ved sine forpliktelser til sine tidligere ansatte. For å omgå gjenansettelsesplikten har selskapet opprettet to nye datterselskaper, SAS Connect og SAS Link. SAS hevder at de som tidligere arbeidet i hovedselskapet SAS Scandinavia ikke har noen fortrinnsrett på stillinger i de nye datterselskapene - til tross for at det er de samme flyene som skal fly de samme rutene.
SAS er et tradisjonsrikt selskap eid av både den danske og den svenske stat. Tidligere var også den norske staten en betydelig eier. Mange reagerer derfor sterkt på at SAS gjennom slike manøvere bidrar til uthuling av arbeidsgiveransvaret og av den nordiske modellen.
Arbeids- og inkluderingsministeren rykket i høst ut og varslet at hun ville rydde opp i konflikten mellom SAS og de ansatte. Hun varslet da et brev til sine nordiske ministerkolleger, og at hun skulle lufte saken på Nordisk Råds møte i november.
Tre måneder etter statsrådens utspill har imidlertid lite eller ingenting skjedd. Arbeidstakerorganisasjonen YS etterlyser nå handling.
Det hadde vært fint å vite om det har kommet noe som helst ut av statsrådens brev til sine nordiske ministerkolleger, og hun planlegger å foreta seg noe mer for å hjelpe de tidligere SAS-ansatte med å få jobbene sine tilbake.