Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1093 (2021-2022)
Innlevert: 30.01.2022
Sendt: 31.01.2022
Besvart: 07.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvor stor andel av finansieringen av utenlandskablene North Sea Link og NordLink finansieres av den norske nettleien, og i hvilken grad er kablene nedbetalt?

Begrunnelse

Kostnadene for utenlandskablene North Sea Link og NordLink beregnes for den norske staten til om lag 18 milliarder hver, mens flaskehalsinntektene fordeles mellom de to partene. Selv når det er norsk kraft som selges til utlandet, får den utenlandske eieren av strømkabelen halvparten av den ekstra profitten.
Et av Arbeiderpartiets landsstyres ufravikelige krav for å slutte seg til EUs energibyrå Acer i sin tid, var at flaskehalsinntektene skal gå til å redusere nettariffene og ruste opp nettet her hjemme. Likevel har myndighetene det siste året varslet økt nettleie for norske kunder. Mange lurer med rette på hva nettleien går til, og om ikke Arbeiderpartiets krav vil bli innfridd når de sitter med regjeringsmakten.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Både North Sea Link (NSL) og NordLink er bygget i samarbeid mellom Statnett og deres partner i det landet kabelen går til. Investeringskostnadene deles likt mellom partene.
Statnetts andel av investeringskostnadene utgjør rundt 8 mrd. kroner for NordLink og rundt 7,5 mrd. kroner for NSL. Det vil si om lag 15,5 mrd. kroner til sammen, ikke 18 mrd. kroner per kabel slik det legges til grunn i bakgrunnen for spørsmålet.
Den norske andelen av kostnadene ved utenlandskablene inngår i transmisjonsnettet i Norge på lik linje med øvrige ledninger og stasjoner på høyt spenningsnivå. Investeringer i og drift av kablene vil isolert sett medføre at Statnetts kostnader, og dermed tariffgrunnlag, øker.
Samtidig bidrar utenlandskablene også med inntekter. Lønnsom handel med kraft mellom land oppstår når det er ulik pris på strømmen i de ulike landene. Prisforskjellen utgjør de såkalte flaskehalsinntektene, som tilfaller eierne av kraftforbindelsene. For Norges del betyr det Statnett. Flaskehalsinntektene på utenlandskablene deles likt mellom Statnett og deres partner i det landet kabelen går til. I Norge bidrar Statnetts andel av inntektene i sin helhet til reduksjon av tariffgrunnlaget i transmisjonsnettet. Det gjør at nettleien blir lavere enn den ellers ville vært.
Forholdet mellom kostnadene ved utenlandsforbindelsene og flaskehalsinntektene vil variere fra år til år. For eksempel var flaskehalsinntektene på alle utenlandsforbindelsene fra Norge i sum høyere enn kostnadene i 2020 og bidro til å redusere nettleien i transmisjonsnettet, i motsetning til i 2019 da flaskehalsinntektene var lavere enn kostnadene og bidro til økt nettleie. Samlet sett har bidraget fra Norges utenlandsforbindelser i perioden 2006 til 2020 til lavere nettleie vært om lag 3,7 mrd. kroner.
NordLink ble satt i drift i desember 2020 og NSL i starten av oktober 2021. Regnskapstallene for 2021 er ennå ikke offentlige. Det innebærer at det ikke er mulig å oppgi inntektene og kostnadene knyttet til disse nå, og vi kan derfor ikke si noe presist om bidraget til redusert nettleie eller i hvilken grad kablene er nedbetalt per nå.
Nettleien for transmisjonsnettet bestemmes for ett år av gangen. Satsene må varsles minimum tre måneder i forkant, og Statnett fastsatte tariffsatsene for 2022 i september 2021. Etter september 2021 har vi som kjent vært inne i en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet med blant annet svært store prisforskjeller mellom Norge og våre naboland og mellom prisområdene internt i Norge. Dette medfører at Statnett nå mottar rekordhøye flaskehalsinntekter. Denne ekstraordinære situasjonen ble ikke hensyntatt ved fastsettelse av tariffen. Høyere flaskehalsinntekter enn forventet ved fastsettelse av tariffene, vil bidra til å redusere tariffene i senere år.