Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1127 (2021-2022)
Innlevert: 02.02.2022
Sendt: 03.02.2022
Besvart: 11.02.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsminister svare på hvordan det er mulig å konkludere med at Møreaksen er best på miljø og CO2-utslipp, og hvordan en kan forklare at en fra STVV sin side har sammenliknet enkeltløp mot dobbeltløpstuneller, verdensrekord høybru mot enkle konvensjonelle flytebruer for å nevne noe, og står statsråden fortsatt fast på at en stortingsrepresentant ikke får innsyn i beslutningsgrunnlaget for sammenlikning av Møreaksen kontra Romsdalsaksen?

Begrunnelse

I flere svar på spørsmål ang Møreaksen kontra Romsdalsaksen for kryssing av Romsdalsfjorden, har statsråden konkludert med at Møreaksen er best.
Statsråden viser til at det er brukt like beslutningsgrunnlag i vurderingen av de to ulike alternativene både av Statens veivesen og av Norconsult.
Jeg har krevd innsyn i bakgrunnsmaterialet for rapporten til Norconsult og grunnlagene for å kunne samanlikne de to ulike prosjektene, men der statsråden nekter meg innsyn.
Det er fortsatt vanskelig å kunne forstå at en kan hevde dette med bakgrunn i at:
Det kalkuleres med enkeltløpede tunneler for Møreaksen og dobbeltløpede tunneler for Romsdalsaksen?
Bruker samme meterpris for beviselig enkle og rimelige flytebruer med lav høyde på Romsdalsaksen, som en av verdens største hengebruer på Møreaksen?
I «utredningen» defineres Bolsønes som endepunkt for begge alternativene - altså anses som «verdens navle» - selv om 60 % av E39 trafikken skal lenger øst eller nord for Årø. Allikevel føres lang undersjøisk tunnel til Lønset. Hvor mye likhet er det i analysene for BA-region og samfunnsnytte da?
Selv med urettferdige definisjoner i utredningen, er Romsdalsaksen nesten best på alt. Allikevel bruker statsråden argument om at fordi usikkerheten de siste årene er jobbet ned med Møreaksen – så skal man fortsette med Møreaksen. Altså, selv om man mest sannsynlig kan spare mange milliarder kroner, gjøre løsninga fremtidsretta og miljøvennlig, og få støtte fra 80 % av befolkningen – så mener altså statsråden at det riktige er å fortsette i samme gamle sporet, og bygge en vei nesten ingen vil ha?
SVV ble avslørt med buksene nede av Tidens Krav med «utredningen» i 2019. Med den siste «utredningen» er de samme folkene involvert, og Norconsult som en av de største leverandørene til SVV ble engasjert som alibi. Forventer statsråden at det blir fred i M&R med slik fordekning?
Det blir også hevdet at CO2 reineskapet er best med Møreaksen, sjølv om LNF har tilbakebevist dette grundig gjennom sin utslippsanalyser som viser ca. 2 300 tonn CO2 utslipp ved Møreaksen verre ved 240 vogntog pr døgn, mot ca. 1 034 tonn ved Romsdalsaksen, da er ikke driften av de svært dype undersjøiske tunnelen medtatt. Det er rett og slett for mye som ikke holder mål ang beslutningsgrunnlaget for Møreaksen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Stortingsrepresentant Frank Sve skriver innledningsvis i sitt spørsmål: «Kan samferdselsminister svare på hvordan det er mulig å konkludere med at Møreaksen er best på miljø og CO2-utslipp». Jeg viser her til mitt svar på spørsmål nr. 652 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Sve om CO2-utslipp for de ulike aksene. I svaret mitt kom det tydelig fram at jeg ikke konkluderte med at Møreaksen var best på miljø og CO2-utslipp. Det er ikke kjent for meg at Samferdselsdepartementet har hevdet at konklusjonen er slik Sve indirekte påstår i sin spørsmålsstilling.
Statens vegvesen gir innsyn og arbeider ut fra mest mulig åpenhet om underlag, utredninger og planlegging og inviterer til deltakelse i ulike deler av utrednings- og planprosesser. Jeg forstår spørsmålet til at representanten etterspør et mer detaljert grunnlag for kostnadsvurderinger. Statens vegvesen gir ikke innsyn i kostnader for enkeltelementer og detaljert oversikt over anslag med hjemmel i offentleglova § 23 første ledd. Statens vegvesen er en betydelig prosjekteier og byggherre i det norske markedet og offentliggjør ikke enhetspriser som kan være konkurransevridende. Dersom slike enhetspriser blir gjort kjent, vil det kunne redusere konkurransen og medføre høyere kostnader. God prosjektstyring er avhengig av at alle tilbydere behandles likt og har tillit til konkurransegrunnlaget som blir sendt ut. Statens vegvesen gir derfor ikke innsyn i disse enhetspriser og dette praktiseres likt for alle prosjekter og utredninger.
Tunnelsikkerhetsforskriften og Vegnormalene (N100 og N500) er styrende for valg av dimensjonering. Det er trafikkmengde og lengde på tunnel som setter krav. For både Møreaksen (K2) og Romsdalsaksen er det sammenlignet med toløpstunneler ved kryssing av Romsdalsbassenget.
Høsten 2021 gjennomført Norconsult: «E39 Ålesund – Bergsøya. Tilleggsutredning Møreaksen og Romsdalsaksen». Norconsult har utarbeidet en rapport med formål om å utrede undersjøiske løsninger innen konsept 5 fra konseptvalgutredningen (KVU) for E39 Ålesund – Bergsøya fra 2011. Alternativene skal vurderes opp mot samfunns- og effektmål og sammenlignes med utredningen fra 2019 «E39 Ålesund – Molde, vurdering av alternativ kryssing av Romsdalsfjorden». Norconsult har gjennomført analysen slik at det er en reell sammenligning av alternativene og at forutsetningene for Møreaksen og Romsdalsaksen er så like som mulig. Norconsult har i tillegg gjort en vurdering av noen andre samfunnsperspektiver som de mener kan være av betydning for hvordan alternativene påvirker miljø og samfunn.
Samfunnsmål (KVU 2011)
I 2040 skal transportsystemet i korridoren mellom Ålesund og Bergsøya være effektivt, tilgjengelig, pålitelig og ivareta behovet for kommunikasjon for bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Effektmål (KVU 2011)

• Reisetid mellom Ålesund og Molde skal reduseres med ca. 40 min, fra 115 min til 74 min.
• Reisetiden mellom Molde og Kristiansund skal reduseres med ca. 10 min, fra 65 til 55 min.
• E39 skal være døgnåpen, uten risiko for forsinkelser som følge av uvær, gjensitting ved ferjeleie/kø.
• Pendlingsomlandet med maks 45 min reisetid til by skal økes for 10.000 innbyggere.

Alternativer for Romsdalsaksen

I rapporten har Norconsult gjort en siling av under- og oversjøiske alternativer innen konsept K5 (Romsdalsaksen) fra konseptvalgutredningen 2011. Norconsult har sett på følgende alternativer, jf. Figuren over:

• K5a2: Lang undersjøisk tunnel fra Sekken til Lønset.
• K5b1: Undersjøisk tunnel fra Sekken til Skålahalvøya og bru over Fannefjorden til Lønset.
• K5b2: Undersjøisk tunnel fra Sekken til Skålahalvøya og bru over Fannefjorden til Hjelset.
• K5c: Bru fra Sekken til Veøya, fra Veøya til Sølsnes over Fannefjorden til Lønset.

Av de vurderte alternativene for Romsdalsaksen er det alternativ K5a2 som totalt sett kommer best ut.

I Nasjonal transportplan 2022-2033 er det prioritert en rekke prosjekter innen alle transportformer. Noen prosjekt gir økt klimagassutslipp, og andre prosjekter gir en reduksjon. Utslipp av klimagasser er et viktig kriterium ved planlegging et vegprosjekt. Alle de ulike alternativene vurdert i tilleggsutredningen og tidligere utredninger vil gi økt klimagassutslipp.

• Møreaksen gir noe høyre utslipp fra bygging enn en undersjøisk løsning i Romsdalsaksen på grunn av mer tunnel. En oversjøisk løysing i Romsdalsaksen gir høyest utslipp fra bygging av de vurderte alternativene.
• Med Møreaksen vil utslipp fra drift og vedlikehold øke noe, mens det vil være en reduksjon for alle de vurderte alternativa for Romsdalsaksen.
• Utslipp fra transport vil øke med både Møreaksen og Romsdalsaksen, men mest med Møreaksen.

Årsaken til dette er at alle konseptene gir betydelig trafikkøkning, og selv om reduksjon i fergedrift bidrar positivt oppveier ikke det økningen som følge av trafikkveksten. Endringene er imidlertid små, sett i sammenheng med det samlede utslipp fra vegtrafikk i Møre og Romsdal som utgjør i underkant av 500 000 tonn pr. år
Vurderinger av KVU 2011 mot tilleggsutredning 2021

Samfunnsmål og effektmål

• Samfunnsmål er oppfylt for alle alternativer i begge utredninger
• Når alternativet K5a2 sammenlignes med Møreaksen (K2) i utredningen har Romsdalsaksen lavere kostnader, kortere reiseavstand på strekningen Ålesund-Bergsøya og Åndalsnes-Molde, og noe lavere CO2-utslipp fra transport
• Møreaksen har høyest trafikantnytte, kortere reisetid Ålesund-Molde, og størst utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregioner
• Møreaksen har høyest netto nytte når fastlandsforbindelsen til Gossen, et planlagt fylkesveiprosjekt, regnes med. Møreaksen innebærer lavere usikkerhet og risiko fordi planleggingsarbeidet der er kommet lengre og mer av usikkerheten i prosjektet allerede er avklart.

Norconsult har lagt til grunn de samme trafikale løsninger mellom Ålesund og Ørskogfjellet for både Romsdalsaksen og Møreaksen. Det vil si at skillet mellom de to alternativene er på den nordlige delen av strekningen som er utredet. I tilleggsutredningen fra Norconsult er transportanalysen og de samfunnsøkonomiske beregningene gjennomført med samme metoder og verktøy som er benyttet i arbeidet med Nasjonal transportplan 2022-2033. Det er de samme forutsetningene, bl.a. referansealternativ, som ligger til grunn for utredningen av Romsdalsaksen, som ble benyttet i arbeidet med transportplanen.
Tilleggsutredningen gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag for de ulike kryssingene av Romsdalsbassenget. Møreaksen har høyest trafikantnytte, kortere reisetid Ålesund–Molde, og størst utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregioner. Møreaksen gir størst netto nytte når fastlandssambandet til Gossen, et planlagt fylkesvegprosjekt, blir medregnet. Møreaksen har også lavere usikkerhet og risiko fordi planleggingsarbeidet har kommet lenger og mer av usikkerheten i prosjektet allerede er avklart.
Samferdselsdepartementet har utfra en totalvurdering av de ulike alternativene, konkludert med at Møreaksen er det beste alternativet basert på de målene som er satt for prosjektet.
Alle utredninger med vedlegg er tilgjengelige på vegvesen.no:

• Ny rapport bekrefter tidligere utredninger om kryssing av Romsdalsfjorden | Statens vegvesen
• E39 Ålesund-Molde – vurdering av alternativ for kryssing av Romsdalsfjorden | Statens vegvesen
• Anbefaler kortaste trasé for E39 mellom Digernes og Vik | Statens vegvesen
• https://evalueringsportalen.no/evaluering/kvalitetssikring-av-konseptvalg-ks1-e39-skei-valsoya
• E39 Ålesund-Bergsøya (KVU) | Statens vegvesen