Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1146 (2021-2022)
Innlevert: 04.02.2022
Sendt: 04.02.2022
Besvart: 11.02.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Mener statsrådens at det er rett at forvaltningen generelt kan tilsidesette vergemålsloven i enkelte saker, og i den forbindelse overta statsforvalterens oppgaver med å avgjøre at en av foreldrene skal kunne opptre alene som verge, når begge foreldre har foreldreansvar, og hvordan vil statsråden sikre at utbetaling av grunn og hjelpestønad blir gjort på en slik måte at midlene blir disponert av vergene i fellesskap og at vergene rår over disse midlene i fellesskap slik vergemålsloven tilsier?

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmål i dokument nr. 15:710 (2021-2022) Som innledning til spørsmålet ber jeg at Statsråden ser på det lovverket hun og departementet er satt til å forvalte og at rundskrivene skal gjenspeile innholdet i loven og forskriften, og sikre at lovverket anvendes korrekt. Folketrygdlovens
§ 22-1.er formulert slik.
§22-1 Hovedregel om hvem ytelsen skal utbetales til:
Ytelser etter denne loven utbetales til den som har rett til ytelsen.
Kan statsråden opplyse på hvilken måte departementet mener at en enkeltsak kan utløse den endring i rundskrivet som foranlediget spørsmål 15:710 om at grunn og hjelpestønad nå kan utbetales til en konto som tilhører den forelder barnet bor hos. Ønsker om at en fra departementets side viser til hvor endringen er hjemlet, og spesielt hvordan denne i svaret omtalte finansinstitusjonen i denne enkeltsaken kunne avstå fra å opprette en konto i barnets navn når vergene opptrer i fellesskap.
I Statsråden svar viser en til vergemålsloven, og det det kan se ut som om statsråden og departementet har glemt § 18 i Vergemålsloven som har følgende ordlyd:
§ 18.Forholdet mellom vergene
Når ikke annet er særskilt bestemt, skal den mindreåriges verger handle i fellesskap. Blir vergene ikke enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, treffer statsforvalteren avgjørelsen.
I Statsrådens på spørsmål 15:710 blander Statsråden og departementet inn utenforliggende forhold som bosted og barnetrygd utbetalinger i vurderingene sine.
Det gjøres oppmerksom på at forholdet mellom vergemålsloven §89 og finansavtalelovens 25 tredje ledd er drøftet i følgende notat fra lovavdelingen.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/-89---umyndige-og-bankkonti--forholdet-m/id455105/
Av notatet fremgår følgende:
At en bestemmelse i finansavtaleloven kan skape praktiske vanskeligheter for gjennomføringen av noen av de former for beslutninger som vergemålsloven § 89 åpner for, kan ikke i seg selv være tilstrekkelig til at finansavtalelovens bestemmelse må vike. Et offentlig organ bør vel også kunne tåle en slik praktisk vanskelighet. (Vergemålsloven er etterfølgende endret men tilsvarende bestemmelse finnes i nåværende vergemålslov §49 2 ledd.)

Hadia Tajik (A)

Svar

Hadia Tajik: Denne problemstillinga var òg reist i tidlegare spørsmål til svar, dokument nr. 15:583 (2021-2022). Som eg skreiv i mitt førre svar, skal folketrygdlova § 22-1 tolkast slik at det er barnet som har rett til ytinga og dermed er det barnet sine midlar. Det er lagt til grunn at Arbeids- og velferdsetaten ikkje har heimel til å nekte utbetaling til ein konto som blir oppgitt av verja, med mindre det er grunn til å tvile på om ytinga vil bli nytta i tråd med formålet. At den eine verja får pengane utbetalt til kontoen sin som ei praktisk løysing der barnet av ulike årsaker ikkje har eigen bankkonto, inneber likevel ikkje at verja har rett til å disponere over midlane aleine og avgjere korleis dei skal nyttast. Dersom foreldra/verjene ikkje er einige, ligg det utanfor Arbeids- og velferdsetaten sitt ansvarsområde å løyse konflikten.
Det følgjer av verjemålslova § 18 første ledd at verjene skal handle i fellesskap og at bruken av pengane i utgangspunktet skal avgjerast på same måte. Verja som faktisk disponerer kontoen med barnet sine pengar, må difor avklare med den andre verja korleis midlane skal nyttast. Statsforvaltaren avgjer i dei sakene der verjene ikkje kan bli einige. Dette gjeld uavhengig av kva for type konto etaten utbetalar ytinga til.
Om ei verje meiner at ytingar som barnet har rett til ikkje skal utbetalast til ein konto som berre den andre verja disponerer, kan verja bringe spørsmålet inn til statsforvaltaren for avgjerd. Det same gjeld om ei verje meiner at pengar som er barnet sine, skal disponerast på ei viss måte og foreldra ikkje blir einige.
Foreldreverjene må innretta seg etter avgjerda til statsforvaltaren om korleis pengane til barnet skal disponerast. Om statsforvaltaren avgjer at midlane skal utbetalast til og disponerast av den andre verja, vil Arbeids- og velferdsetaten sjølvsagt innrette seg etter det.
Rpresentanten viser til Lovavdelingas tolkingsfråsegn med saksnummer 2001/02539. Eg ser difor grunn til å nemne at finansavtalelova § 25 blei endra då verjemålslova tok til å gjelde i 2013. Det følgjer no direkte av § 25 tredje ledd at statsforvaltaren kan avgjere at berre ei verje skal disponere over ein konto som høyrer til ein mindreårig, jf. verjemålslova § 18 og § 95. Det er difor ikkje slik at verjene alltid må disponere over pengar som høyrer til barnet i fellesskap.