Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1156 (2021-2022)
Innlevert: 04.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 14.02.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å utrede muligheter og kostnader for en skipskanal gjennom Hopseidet på Nordkinn, for å bidra til en tryggere farled for små fartøy som i dag må gå rundt Nordkinnhalvøya?

Begrunnelse

Det har ligget planer siden før 2. verdenskrig om å lage en kanal som binder Laksefjorden og Tanafjorden sammen over Hopseidet. I lys av den tragiske ulykken utenfor Slettnes fyr i begynnelsen av januar mener fiskere, fiskeriorganisasjoner, ordførere og regionrådene i området at de planene må hentes frem igjen og iverksettes.
Tyskernes plan var rett og slett å sprenge og grave bort den biten av fast grunn som hindrer båter fra å komme seg over Hopseidet og mellom Tana og Laksefjorden, en strekning på under en kilometer – i tillegg til utdyping av farleden innerst mot land. Noen har også tatt til ordet for å etablere en båtvogn som man kan ta opp båtene med på den ene siden, for så å frakte de over land til den andre siden, men det vil da kun være aktuelt for de aller minste båtene.
Rundt Nordkinn er et forferdelig lite gjestmildt område i forhold til havstrømmer og bølger, og mange fiskere vegrer seg for å gå denne distansen. Det er en brutal strekning, hvor det er langgrunt og det går fra åpent hav til strømhav. Så lenge alt fungerer på båten vil det som oftest gå greit, men om ulykken er ute, har man store utfordringer i dette farvannet. Nettopp dette med sikkerhetshensyn for fiskerne og mindre fartøy, mener jeg vil være sentralt som argument for et prosjekt med kanal som binder Laksefjorden og Tanafjorden sammen.
En slik kanal, vil være et stort pluss for, ikke bare fiskere, men også for kystsamfunnene både i Øst- og Vest-Finnmark. Om vi vil utvikle og styrke kyst- og fjordsamfunnene i Finnmark og bidra til å snu den negative demografiutviklingen og skape sysselsetting og aktivitet, så er dette et godt tiltak.
Det sies at det er stor forskjell i vannstanden mellom Tanafjorden og Laksefjorden, og det må vurderes en sluseløsning som kan bidra til å redusere sterke strømmer i kanalen.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Den tragiske ulykken utenfor Slettnes fyr har gjort et sterkt inntrykk på oss alle. Ulykken illustrerer at det langt fra er risikofritt å ferdes langs den værharde kysten vår. Å jobbe i fiskerinæringen er et av de farligste yrkene i Norge, og det er ti ganger flere dødsulykker i denne næringen enn i for eksempel industrien (målt i arbeidsskadedødsfall per 100 000 arbeidstakere).
Regjeringen er opptatt av å styrke fiskeres og sjøfolks sikkerhet. Kystverkets arbeid med å forebygge ulykker til sjøs er en viktig del av innsatsen, og vi vil styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder. Dette innebærer blant annet å gjennomføre en rekke farvannstiltak med merking og utdyping som gjør det enklere å seile i farvannet og reduserer risikoen for grunnstøting og kollisjoner. Vi skal også gjennomføre flere fiskerihavnetiltak som bedrer fremkommeligheten og sikkerheten for fiskeflåten og annen skipstrafikk.
Dessverre har vi arvet et vanskelig utgangspunkt på dette området fra Solbergregjeringen, som besluttet å overføre statens ansvar for fiskerihavner til fylkeskommunene som del av regionreformen. Som følge av dette ble Kystverkets planleggings- og prosjekteringskapasitet nedbygd, og det har vært stopp i planleggingen av fiskerihavnetiltak siden 2017/ 2018. Det mangler til og med oppdaterte utredninger av de fiskerihavnetiltakene som er prioritert i Nasjonal transportplan 2022-2033. Vi er nå i gang med å bygge planleggings- og prosjekteringskapasiteten opp igjen, og skal i dialog med fylkeskommunene for å realisere gjeninnføring av det statlige eierskapet i tråd med Hurdalsplattformen. Vi har likevel et stort etterslep å ta igjen før vi kan gå i gang med utredning av nye fiskerihavnetiltak.
Store samferdselsprosjekter må inn i Nasjonal transportplan. Planen, som blant annet gir oversikt over planlagte investeringstiltak og ressursbruk i transportvirksomhetene, rulleres vanligvis hvert fjerde år. Arbeidet med det faglige grunnlaget for kommende rullering vil ventelig starte i år, og Kystverket vil i den forbindelse få i oppdrag å identifisere områder med fremkommelighets- og sikkerhetsutfordringer for sjøtransporten og fiskeflåten langs hele kysten, herunder Troms og Finnmark. Kystverket vil deretter vurdere, utrede, planlegge og prioritere tiltak, for eksempel merking, utdyping og andre farvannstiltak. I prosessen med å identifisere utfordringer og mulige tiltak vil både kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og organisasjoner, herunder fiskerinæringen og fiskeorganisasjonene, bli trukket inn. Innspill til tiltak som kan bidra til økt sikkerhet og trygghet for fiskere og andre som arbeider og ferdes på havet er viktige, og vil bli vurdert nærmere.
Skipskanalen mellom Laksefjorden og Tanafjorden gjennom Hopseidet på Nordkinn er, som representanten Strifeldt nevner, et tiltak som det er naturlig at Kystverket ser nærmere på i utredningsarbeidet. Utredningene vil gi kunnskap om blant annet kostnader, nytteeffekter, eventuelle tekniske utfordringer og løsninger samt konsekvenser for natur og miljø, og med det gi oss et faglig grunnlag for å vurdere om skipskanalen bør prioriteres i den kommende nasjonale transportplanen.
Jeg vil til slutt nevne at Sjøfartsdirektoratet nylig er bedt om å starte arbeidet med å få fram et faglig grunnlag for hva en nullvisjon kan innebære og hvordan den kan følges opp. Arbeidet skal skje i tett samarbeid med næringen, og et grunnlag vil foreligge før sommeren 2022. Ett liv tapt på sjøen er ett for mye, og målet med en nullvisjon er å unngå dødsulykker og alvorlige arbeidsulykker til sjøs.