Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er det å legge ned behandlingstilbud ute i kommunene, som sikrer mulighet for individuell tilpassing for folk som sliter med rus i tråd med regjeringens syn på rusomsorg, og på linje med den behandlingsreformen statsråden sier regjeringen skal legge fram?
Begrunnelse
Frankmotunet i Folldal skal legges ned fordi det ligger for langt unna en større by. Selv om nettopp beliggenheten kan ha vært en av grunnene til at de har lykkes så godt med å bistå i rehabiliteringen av mennesker med rusutfordringer.
Helseforetakene har fått i oppgave å styrke rusbehandlingstilbudet for barn og unge. Som et resultat av det skal behandlingstilbudet Kvamsgrindkollektivet i Trondheim legges ned. Unge som sliter med rus mister dermed et spisset tilbud som var kun til dem. Særlig for barn og ungdom kan det være vanskelig og skadelig å måtte reise bort fra familien sin og nettverket sitt for å få behandling.
I en kronikk i VG 23. januar 2020 skriver statsråden om Solberg-regjeringens forslag til rusreform, som Arbeiderpartiet skrotet, at:
«Dersom kommunene, som ikke har hatt lavere inntektsvekst på 15 år, ikke istandsettes til å gjøre den faktiske jobben, vil Ikke denne reformen lykkes.»
og videre
«Vi tror vi som samfunn har veldig mye å vinne på at kommunene blir ordentlig satt i stand til å hjelpe, slik at flere kan få anledning til å bli rusfri.»
Det virker som det er akkurat dette Frankmotunet i Folldal og Kvamsgrind i Trondheim har fått til, og hatt gode resultater med. Statsråden burde ta grep for å løse dette. Og for en regjering som påstår at de vil ha tjenester nært folk er det påfallende at gode tilbud i distriktene og i byene skal legges ned på deres vakt.