Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1166 (2021-2022)
Innlevert: 05.02.2022
Sendt: 07.02.2022
Besvart: 15.02.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er det å legge ned behandlingstilbud ute i kommunene, som sikrer mulighet for individuell tilpassing for folk som sliter med rus i tråd med regjeringens syn på rusomsorg, og på linje med den behandlingsreformen statsråden sier regjeringen skal legge fram?

Begrunnelse

Frankmotunet i Folldal skal legges ned fordi det ligger for langt unna en større by. Selv om nettopp beliggenheten kan ha vært en av grunnene til at de har lykkes så godt med å bistå i rehabiliteringen av mennesker med rusutfordringer.
Helseforetakene har fått i oppgave å styrke rusbehandlingstilbudet for barn og unge. Som et resultat av det skal behandlingstilbudet Kvamsgrindkollektivet i Trondheim legges ned. Unge som sliter med rus mister dermed et spisset tilbud som var kun til dem. Særlig for barn og ungdom kan det være vanskelig og skadelig å måtte reise bort fra familien sin og nettverket sitt for å få behandling.
I en kronikk i VG 23. januar 2020 skriver statsråden om Solberg-regjeringens forslag til rusreform, som Arbeiderpartiet skrotet, at:

«Dersom kommunene, som ikke har hatt lavere inntektsvekst på 15 år, ikke istandsettes til å gjøre den faktiske jobben, vil Ikke denne reformen lykkes.»

og videre

«Vi tror vi som samfunn har veldig mye å vinne på at kommunene blir ordentlig satt i stand til å hjelpe, slik at flere kan få anledning til å bli rusfri.»

Det virker som det er akkurat dette Frankmotunet i Folldal og Kvamsgrind i Trondheim har fått til, og hatt gode resultater med. Statsråden burde ta grep for å løse dette. Og for en regjering som påstår at de vil ha tjenester nært folk er det påfallende at gode tilbud i distriktene og i byene skal legges ned på deres vakt.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). De regionale helseforetakene må ut fra lokale behov gjøre en faglig vurdering av om de selv har god nok kapasitet til å gi befolkningen et godt tilbud, eller om tjenesten bør anskaffes fra ideelle eller private tjenesteleverandører.
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke gitt noen føringer som tilsier en sentralisering av behandlingstilbudet innen TSB. Tvert imot, i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2022 stiller vi et krav om å sørge for gode basistjenester (akutt, poliklinisk, ambulant og døgn) innen TSB i alle helseforetak. Dette skal sikre gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. I tillegg skal helseforetakene styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge, og utvikle rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger, psykisk helsevern og TSB.
Jeg har som mål å sikre gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. Innen rusfeltet innebærer dette en kombinasjon av gode basistjenester i TSB nær der pasientene bor, og samtidig et tilbud for pasienter som har behov for geografisk avstand fra rusmiljø over noe tid. For mange pasienter er det viktig at behandlingstilbudet er lokalisert nærmere byer, nærmere andre helsetilbud og nærmere der brukerne bor. For andre pasienter er det et selvstendig poeng at behandlingstilbudet er lokalisert i geografisk avstand fra tilgang til narkotika, kriminalitet og rusmiljø.
Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor, og vi er opptatt av at frivillige og ideelle tilbydere innen helsesektoren skal ha gode rammevilkår og gis grunnlag for forutsigbar drift. Blant annet har Tyrilistiftelsen nylig inngått en omfattende avtale med Helse Midt-Norge RHF.
Jeg vil prioritere god og rask tilgang til tjenestene innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Vi har økt bevilgningene til sykehusene ekstra i årets budsjett, og har gitt tydelig beskjed om at sykehusene må styrke tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg er det bevilget økte midler også til kommunene, og til etablering av flere oppsøkende og tverrfaglige team som samarbeider om oppfølging av pasienter.
Vi arbeider nå både med å utarbeide en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Dette er et langsiktig og nødvendig arbeid. Det handler om bedre kapasitet, men også sterkere vekt på forebygging og tidlig innsats, samt å styrke tilbudet og tilgjengeligheten til helsehjelp i kommunene.
For øvrig viser jeg til svar på spørsmål nr. 1163.