Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:1205 (2021-2022)
Innlevert: 09.02.2022
Sendt: 09.02.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 16.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hvordan har utviklingen i antall stedlige tilsyn vært de siste årene, hvilke effektiviseringsgevinster har digitaliseringen gitt, hva synes statsråden om dagens avgiftsfordeling og er statsråden villig til å vurdere lavere avgiftsnivå for de minste aktørene?

Begrunnelse

I møte med fiskemottak i Rogaland er jeg blitt gjort kjent med noen problemstillinger vedrørende årsavgiften til Justervesenet. Tilbakemeldingen er at man undrer seg over hvorfor man fortsatt betaler den samme årsavgiften, på tross av at kontrollene i stadig mindre grad skjer fysisk. Hvis det er riktig at man har redusert antall stedlige tilsyn over årene og mer er blitt digitalt, lurer jeg på hvor ressursene nå i stedet går. Rent umiddelbart kunne man tenke seg at denne digitaliseringen burde gitt et potensial for å redusere avgiftene, i tråd med at ressursbruken på stedlige tilsyn er blitt lavere.
Flere små og mellomstore mottak opplever videre at de betaler en uforholdsmessig stor andel av avgiftene, sett opp mot den fisken de behandler i mottaket. Jeg lurer på hva statsråden synes om dagens avgiftsfordeling mellom store og små aktører, og om han vil vurdere å redusere avgiften for de minste mottakene.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Innføring av årsavgifter på enkelte tilsynsområder fra 2016 gjorde det mulig for Justervesenet å legge om til mer risikobaserte tilsyn. Ved risikobaserte tilsyn benytter Justervesenet mer tid og ressurser til å føre tilsyn på områder hvor risikoen for målefeil er stor og/eller de negative konsekvensene av feil er store for forbrukerne, og mindre ressurser på områder som har lav risiko. Områdene med lav risiko har vært områder hvor det har vært et stort antall aktører og måleredskaper, noe som medførte mange tilsyn. Antall stedlige tilsyn fra Justervesenet gikk derfor ned fra 7206 i 2017 til 4916 i 2019.
Tilsynsaktiviteten ble i 2020 og 2021 betydelig påvirket av Covid-19, noe som reduserte muligheten til å utføre oppsøkende tilsynsvirksomhet. Det er hovedårsaken til at det i disse årene er utført vesentlig færre tilsyn enn tidligere år. Til tross for dette har det vært en økning i antall tilsyn i fiskenæringen, fra 140 i 2020 til 161 i 2021. Dette er et område som har hatt og fortsatt har høy prioritet i tilsynsvirksomheten, som følge av at risikoen for målefeil anses som høy.
Digitalisering i Justervesenet omfatter både økt bruk av digitale tilsyn og bruk av digitaliseringsverktøy med gevinster både for Justervesenets egen virksomhet og for samarbeidet med andre aktører om mer målrettede og effektive tilsyn. Med digitale tilsyn menes både intervjubasert tilsyn og dokumentgjennomgang basert på videokonferanse. Slike tilsyn er benyttet innenfor blant annet fiskerinæringen, og gir informasjon som grunnlag for risikovurdering av stedlig tilsyn. Justervesenet benytter digitale tilsyn som et komplement til, og ikke substitutt for, stedlig tilsyn.
Som resultat av en større IKT-satsing kunne Justervesenet i 2018 ta i bruk et nytt saksbehandlersystem, Metric. Gevinstene ved denne satsingen innebærer blant annet mer effektive administrative prosesser i etaten og at risikovurderinger kan brukes gjennomgående i tilsynsvirksomheten.
Gjennom Metric leverer Justervesenet også data til datadelingstjenesten Tilda, som driftes av Brønnøysundregistrene. Tilda kobler ulike tilsynsvirksomheter sammen ved å tilgjengeliggjøre tilsynsinformasjon. På denne måten kan tilsynsvirksomhetene få oversikt over gjennomførte og planlagte tilsynsaktiviteter. Målet er mer koordinerte, effektive og mer målrettede tilsyn. Etter hvert som flere etater kobler seg til Tilda, vil tilgjengelig data øke, og gi Justervesenet anledning til i enda større grad å innrette tilsynsvirksomheten der hvor risikoen for feil i målinger anses å være høy, og samtidig bidra til samme effekt hos andre tilsynsvirksomheter.
Justervesenets tilsyn av fiskemottak finansieres gjennom en årsavgift for fiskemottakene. Finansiering i form av avgift, som pålegges alle aktører i næringen, gir Justervesenet mulighet til å styre tilsynsressursene dit risikoen for feil målinger er størst. Modellen for årsavgiften for fiskemottak innebærer at virksomheter som tar imot fisk skal betale en viss promille av verdien som ble tatt imot, slik verdien fremkommer på sluttseddelen. Dette gjør at mindre aktører betaler mindre enn store aktører.
Årsavgiften er i dag 0,779 promille av førstehåndsverdien av fisken som landes. Satsen er fastsatt slik at avgiften samlet sett dekker Justervesenets kostnader med tilsyn med vekter som brukes ved landing av fisk og pakking av landet fisk i ferdigpakninger. Årsavgiften for en enkeltbedrift skal likevel ikke være mer enn 300 000 kroner. Uten en slik øvrige grense ville enkelte større fiskemottak betalt en avgift som ikke kan sies å reflektere den faktiske kostnaden ved å utføre tilsyn hos den enkelte aktør. Dette hensynet må balanseres mot effekten av hvordan en øvre grense virker på årsavgiften for øvrige aktører. Jeg mener at dagens finansieringsmodell ivaretar disse hensynene på en god måte.