Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1230 (2021-2022)
Innlevert: 10.02.2022
Sendt: 11.02.2022
Besvart: 22.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Vil staten bruke sitt majoritetseierskap i Telenor for å forhindre at teledata som kan sette opposisjonelles liv i fare tilfaller militærdiktaturet i Myanmar ved salget av Telenor Myanmar?

Begrunnelse

Telenor Myanmar har 18 millioner kunder i landet som styres av et brutalt militærdiktatur. Nå skal Telenor selge sin virksomhet, og en mengde organisasjoner, menneskerettighetsaktivister og demokratiforkjempere frykter at teledata og personopplysninger vil komme i hendene på militærdiktaturet. Og med det sette opposisjonelles liv i fare. SOMO (Centre for Research on Multinational Corporations), som representerer 474 organisasjoner i Myanmar har klaget inn Telenor for brudd på OECDs retningslinjer. Lagmann Hanne Sofie Greve, som bl.a. har arbeidet i den europeiske menneskerettighetsdomstolen og var norsk medlem i den internasjonale krigsforbryterkommisjonen for det tidligere Jugoslavia, uttaler til VG 10. februar:

«– De opplysninger som nå har fremkommet, er av en slik art at Telenor ved salg i Myanmar vil kunne bli ansvarlig for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.»

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det som skjer i Myanmar er meget alvorlig, og i første rekke for lokalbefolkningen.
Det er mange dilemmaer og krevende problemstillinger knyttet til dette salget og til mulige alternativer. Telenor viser til at det ikke finnes noen gode løsninger, og selskapet har måttet velge mellom alternativer som alle kan innebære alvorlige konsekvenser. Telenor gir uttrykk for at selskapet ikke kan drive under et regime som innebærer å bryte med selskapets verdier, internasjonal lov og menneskerettigheter. De kan heller ikke utsette ansatte for fare ved ikke å respondere på ordrer eller lokal lov.
Som eier har staten klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, som også gjelder menneskerettigheter. Siden kuppet i februar 2021 har departementet, og også jeg, som forvalter statens aksjer i Telenor, hatt flere møter med Telenor om situasjonen i Myanmar. Departementet har vært opptatt av at selskapet løpende gjør grundige vurderinger av de krevende problemstillingene som har oppstått. Dette gjelder også med hensyn til hvordan selskapet på best mulig måte gitt situasjonen kan håndtere hensynet til sine kunder.
Det statlige eierskapet forvaltes innenfor rammene som fremgår av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen (Meld. St. 8 (2019-2020)). Rollefordelingen mellom eier og selskap innebærer at det er styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for driften av selskapet. Det er styret og ledelsen som må vurdere og beslutte hvordan den meget krevende situasjonen i Myanmar skal håndteres, herunder vurdere rammene som ligger til grunn for et salg av virksomheten.
Dette betyr ikke at departementet som majoritetseier i Telenor ikke har engasjert seg i saken. Departementet har hatt mange møter med Telenor om saken, og jeg har selv stilt en rekke spørsmål til Telenor om selskapets vurderinger og avveininger av de ulike alternativene. Jeg har blant annet stilt spørsmål om hvordan hensynet til kunder og selskapets ansatte på best mulig måte kan ivaretas gitt situasjonen, og vært opptatt av at selskapet løpende vurderer alternativene.