Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1232 (2021-2022)
Innlevert: 11.02.2022
Sendt: 11.02.2022
Besvart: 18.02.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva gjør justis- og beredskapsministeren for å beskytte uigurer som overvåkes i Norge, og som frykter gjengjeldelse fordi de belyser menneskerettighetssituasjonen i Øst-Turkestan?

Begrunnelse

Det er uakseptabelt at mennesker som lever i Norge overvåkes av utenlandske myndigheter fordi de bruker sin ytringsfrihet til å kjempe for sine egne og andres grunnleggende rettigheter. Flere uigurer i Norge har fortalt i media at de blir overvåket av kinesiske myndigheter fordi de belyser Kinas behandling av uigurene i Øst-Turkestan. Uigurer forteller at deres familiemedlemmer i Kina presses til å ringe uigurer i Norge for å få informasjon om deres aktiviteter her. Hvis uigurene i Norge ikke sender informasjon, risikerer familiemedlemmene straff, kanskje å bli sendt til interneringsleirer. Ifølge Den norske Uighurkomiteen har antallet som demonstrerer mot det kinesiske regimet I Norge gått ned på grunn av Kinas metoder i Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Press og kontroll mot diasporagrupper er et internasjonalt fenomen og foregår i mange land, også i Norge. Det er alvorlig når personer i Norge opplever press og trusler fra myndigheter i opprinnelseslandet. Slik påvirkning kan utgjøre et demokratisk problem.
Den 11. februar i år fremla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin nasjonale trusselvurdering for 2022. Tjenesten har de siste årene sett at Kina, og enkelte andre stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke personer i Norge. PST vurderer at autoritære regimer vil fortsette å hente inn informasjon om dissidenter og minoriteter i Norge.
PST har ansvaret for å forebygge og etterforske det som etter straffeloven faller inn under flyktningspionasje. Politiet har ansvaret for å forebygge og etterforske andre type lovbrudd som diasporamiljøer er utsatt for. Det er svært krevende for politiet og PST å forebygge og etterforske denne type saker, da den som utøver press og kontroll hovedsakelig oppholder seg utenfor Norge. Videre kan det være utfordrende å skille mellom hva som er lovlig påvirkning, og hva som er ulovlig press eller kontroll. Relevant informasjon tilflyter heller ikke alltid norske myndigheter, slik at det kan være store mørketall hva gjelder omfang av flyktningspionasje og annen form for press og kontroll mot diasporagrupper.
Det jobbes bredt med å forebygge og motvirke ulovlig press og kontroll. Utenriksdepartementet opplyser at det er en forventing om at andre lands ambassader og deres diplomater i Norge respekterer norske lover og bestemmelser, og at innhenting av informasjon om norske forhold skjer på lovlig vis. I saker der det fra politiets eller PSTs side avdekkes forhold hvor det kan være tale om brudd på norsk straffelov eller brudd på Wienkonvensjonen, vil Utenriksdepartementet følge opp gjennom diplomatiske kanaler.