Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1278 (2021-2022)
Innlevert: 16.02.2022
Sendt: 16.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Næringsministeren varslet nylig at han vil arbeide for at gigabatterifabrikker skal etableres i Norge. Batterifabrikker er kraftkrevende industri. Samtidig varsler Statnett at kraftoverskuddet i Norge er nesten borte i 2026.
Hvor mange TWh vil være tilgjengelig for å etablere nye batterifabrikker i Norge frem mot 2030?

Begrunnelse

Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i Støre-regjeringens grønne industriløft. Næringsministeren mener at Norge har sterke forutsetninger for å lykkes langs hele batteriverdikjeden, og vil legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge. Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Imidlertid er batteriproduksjon en kraftkrevende industri. Freyr anslår at strømforbruket vil bli 1,2-1,3 TWh per år. Det vil si mer enn hele Drammen by bruker i samme tidsrom. Energiteknikk, en nettavis for energibransjen, estimerer at en fullskala batterifabrikk trenge opptil 3 TWh kraft per år. Imidlertid vil kraftoverskuddet i Norge være kun på 3 TWh i 2026, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse fra desember 2021. Kraftoverskuddet i dag er 15 TWh. Dette ser ut til å bety at det er begrensede muligheter for å etablere storskala batteriproduksjon i Norge de neste årene.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Vi står ved et veiskille, der vi er i ferd med å bygge opp nye grønne industrinæringer. Premissene i klima-, energi- og industripolitikken vil være avgjørende for om vi lykkes med dette. Norske bedrifter kan levere flere av de grønne løsningene verden trenger for å nå sine klimamål. Etterspørselen etter disse løsningene vil kunne gi en vekst for norsk fastlandseksport, og ruste norsk næringsliv for fremtiden.
Norge har et fortrinn når det gjelder vår høye andel fornybar kraftproduksjon og dertil høye elektrifisering av næringsliv og samfunnet for øvrig. Dette gir oss gode forutsetninger for å utvikle morgendagens grønne elektriske verdikjeder.
Regjeringen ønsker at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft også i årene fremover skal være et fortrinn som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det innebærer at vi må bygge ut ny kraftproduksjon, utnytte dagens energiressurser bedre iht. våre samfunnsmål og at vi må utvikle og ta i bruk teknologier og løsninger som medfører lave eller ingen utslipp.
Batterier er et av seks sentrale innsatsområder i regjeringens grønne industriløft. Batterier er en sentral teknologi for omstillingen til fornybarsamfunnet og er relevant for bruk innenfor blant annet transport, energiforsyning, for stabilisering av strømnett, energilagring og for digitale, mobile tjenester. Dette er bakgrunnen for at oppbygging av egen batteriindustri er blitt en strategisk målsetting for EU.
Norge har gode forutsetninger for å bidra til et felleseuropeisk batteriløft. Takket være vår kraftforsyning, som er nesten 100 prosent fornybar, kan vi produsere batterikomponenter med et lavere miljøfotavtrykk enn noe annet land i Europa. Vi er i dag storleverandør til Europa av batterimaterialer som aluminium, nikkel, kobolt, kobber og silisium, og vi har industriprosjekter som etablerer produksjon av grafitt. Ingen andre land i verden har større erfaring enn oss når det gjelder batteridrevne personbiler. Vi har også relevant erfaring fra bruk av batterier i maritim sektor og med resirkulering av batterimaterialer. Vi har dessuten et fullelektrisk kraftsystem sammen med våre naboland i Norden, som egnet spissmarked for batterier, og vi har et kortbanenett for luftfarten som jobber med konkrete elektrifiseringsplaner.
Regjeringen vil i løpet av våren 2022 ferdigstille en nasjonal batteristrategi med formål å utløse det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden. Strategien vil konkretisere regjeringens ambisjoner og inneholde en operativ handlingsplan for realisering av det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig bærekraftig måte.
Kraftvilkår og miljøavtrykk er vesentlige for fremtidige investeringsbeslutninger, også i batteriindustrien. Norsk, kortreist, fornybar kraft er en konkurransefordel for Norge inntil andre land har bygget ut sin kraftmiks. Kraft er en vesentlig kostnadskomponent for produsenter av batterimaterialer. Battericelleprodusenter har også et betydelig kraftbehov som følge av sin størrelse, men er ikke særskilt kraftintensive, og følgelig utgjør kraft en mindre, men likevel vesentlig kostnadskomponent.
Etablering av nytt større industriforbruk vil påvirke kraftforsyningen på flere måter.
Nytt stort forbruk krever tilgang på tilgjengelig kapasitet i strømnettet. Regjeringen vil at strømnettet skal forsterkes i hele landet og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned. Et offentlig utvalg, Strømnettutvalget, vurderer nå sentrale problemstillinger knyttet til nettutvikling, blant annet tiltak for å redusere tiden det tar å planlegge og konsesjonsbehandle nettanlegg.
En sterkere vekst i kraftforbruket påvirker også utsiktene til kraftpriser og kraftbalanse i Norge. Regjeringen vil at norsk kraftforsyning skal utvikles på en måte som gir sikker tilgang på kraft og har derfor nedsatt en bredt sammensatt energikommisjon som skal utarbeide et grunnlag for de langsiktige energipolitiske veivalgene for Norge. Energikommisjonen skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Kommisjonen skal beskrive hvilke forhold som er av betydning for å utløse ny kraftproduksjon og vurdere potensialet og mulighetene for faktisk utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom ny produksjonskapasitet i Norge. Energikommisjonen skal levere sin rapport innen 15. desember i år.