Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1290 (2021-2022)
Innlevert: 16.02.2022
Sendt: 16.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mange av de største tunnelprosjektene våre gir betydelige mengder overskuddsstein som dumpes i norske fjorder. Samtidig har Danmark stort behov for stein til å sikre kysten mot erosjon og sandflukt under vann. Stein fra Norge kan brukes for å restaurere viktige steinrev som er blitt ødelagt på grunn av fjerning av stein til kommersiell bruk.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå dumping av overskuddsmasser, og vil statsråden ta initiativ til å heller bruke overskuddsmassene til å restaurere viktige steinrev i Danmark?

Begrunnelse

Samarbeid mellom Norge og Danmark om bruk av overskuddsmasser vil ha en stor miljøgevinst for begge land. I Danmark foregår det i dag storskala sandsuging, eller flytting av sand, for å opprettholde kystlinjen som blir erodert av økende stormaktivitet og på sikt havstigning. Å bygge rev opp med store steiner er selvsagt langt mer effektivt og varende. Det vil også bli et stort og riktig restaureringsprosjekt av dansk natur – siden det meste av steinen langs kysten i Danmark er fjernet – for bruk til ulike formål. Dette ble forbudt for noen år siden.
Nå haster det å få en avklaring på dette spørsmålet, fordi planene om sandsuging skal starte opp snarest.
Østersjøen er et av de mest forurensede havområdet i verden. Det er målt høye nivåer av blant annet kvikksølv, bly og kadmium, og det er funnet høye nivåer av kvikksølv og bly i alle kolonier av ærfugl som er undersøkt i Danmark. Det er nå også blitt slutt på torskefiske i Østersjøen.
Det er planlagt å dekke Nordkysten med sand som skal suges opp fra bunden av Kattegat, og det er et stort behov for masser.
Dette skjer på tross av at mange forskere mener at reetablering av steinrevene som ble ødelagt både er mer biologisk og kystsikringsteknisk mer stabilt enn at helle sand på en strand. Når sanden attpåtil er hentet fra bunnen av Kattegat er det en stor fare for forurensning av vannet i Kattegat strender.
Samferdselsdepartementet har tidligere opplyst om at frakt av tunnelstein til Danmark vil gi store transportkostnader og medfører klimagassutslipp, men at det ikke er gjort vurderinger av klimagassutslipp fra sandsuging eller den samfunnsøkonomiske nytten og kostanden.

“Nordic Council of Ministers for the Environment and Climate” har sagt følgende:

• “nature is in a state of crisis, it is stated very clearly for all to see in the new UN report.”
• The report shows that not a single one of the 20 goals in the global biodiversity strategy for 2011–2020 has been reached.
• “In the Nordic Region, as in the rest of the world, the biodiversity crisis has long been overshadowed by the climate debate.”

Hjelp til restaurering av steinrev i Kattegat er klart et felles anliggende for både Norge og Danmark.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg har undersøkt saken nærmere med Statens vegvesen. Statens vegvesen, ved Fellesprosjektet Arna-Stanghelle, har tidligere vært i kontakt med interesser i Danmark som arbeidet med kystsikring og restaurering av rev og habitat med stein fra utbygging av ny E16 og Vossebanen. Statens vegvesen fikk aldri klare svar på om tunnelstein kan være egnet til dette formålet, og hvilke klima-, miljø- og kostnadsgevinster en slik bruk eventuelt kan gi. Usortert tunnelstein inneholder mye finstoff og relativt lite stor stein. Statens vegvesen har derfor vært usikre på om tunnelstein er egnet til kystsikring og reetablering av steinrev i Danmark.
Statens vegvesen har mottatt tilsvarende henvendelser fra Nederland knyttet til erosjonssikring langs diker. Konklusjonen den gang var at tunnelsteinen er lite egnet til formålet.
Statens vegvesen har nå søkt Statsforvalteren i Vestland om å få deponere større deler av masseoverskuddet i Sørfjorden. Det er gjort et omfattende arbeid for å finne samfunnsnyttig bruk av tunnelmassen innenfor akseptable kostnader, miljøeffekter og klimagassutslipp.
Arbeidet med å inngå intensjonsavtaler med eksterne mottakere vil fortsette. Slik situasjonen ser ut i dag er det likevel lite realistisk å finne andre gode løsninger enn sjødeponi for større deler av overskuddsmassen. Med forutsatte gjennomføringsmetoder og avbøtende tiltak gir sjødeponi svært mye lavere kostnader og prosjektrisiko, lavere klimagassutslepp, akseptable miljøeffekter i anleggsfasen og små effekter i permanent situasjon. For å ha kontroll på miljøeffekter i anleggsperioden er søknaden til Statsforvalteren basert på et egenutviklet lukket nedføringssystem for å unngå spredning av finstoff og plastrester.
Det er gjennomført kalkyler som viser at transport til Danmark vil koste rundt 10 ganger mer enn sjødeponi. Klimagassutslipp ved transport ville utgjøre i størrelsesorden 160 tusen tonn CO2- ekvivalenter. Å frakte mange millioner tonn stein til Danmark ville også bety en særdeles omfattende og sårbar logistikk, og gi stor risiko for prosjektet.