Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1317 (2021-2022)
Innlevert: 18.02.2022
Sendt: 18.02.2022
Besvart: 25.02.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Før jul oppfordret regjeringen serveringsbransjen, som ble rammet av korona-restriksjoner, til å gi bort mat til frivillige og blomster til sykehjem, sykehus og andre institusjoner. Mange fulgte oppfordringen, men nå kommer altså regningen i form av mva. til staten, ifølge blant andre SMB Norge.
Hvorfor vil ikke finansministeren sørge for at forbruksvarer med kort holdbarhet som blir gitt i gave til veldedighet slipper mva.?

Begrunnelse

Da FrP satt i regjering sørget vi for fritak fra mva. på mat som ble gitt bort til veldedige organisasjoner og i løpet av noen uker før julen 2019 innførte vi fritak fra særavgifter på godsaker og alkoholfrie drikkevarer som ble gitt til veldedige formål. Alternativet var at julegodtet måtte kastes og brusen helles ut for å unngå å betale avgift. Det mente vi var uheldig og sørget for at staten også var med på dugnaden.
Med SP i Finansdepartementet er tydeligvis dugnadsånden borte og viljen til å løse hverdagsproblemer for folk og næringsdrivende blåst vekk. Det er trist, for restaurantbransjen har virkelig gitt sitt bidrag til dugnaden og blødd under pandemien. Det er mange som har hatt det vanskelig. Derfor er det trist at ikke finansministeren fra SP legger seg i selen for å løse problemet og sørger for fritak fra mva. når serveringsbransjen gir bort mat og blomsterbutikker gir bort blomster. Alternativet er destruksjon av mat og blomster, for å slippe å betale mva. til staten av en teoretisk inntekt man ikke har. Denne avgiftsbelastningen treffer hardt på små og mellomstore bedrifter, som allerede har opplevd inntektssvikt som følge av regjeringens pålagte koronatiltak. De fortjener bedre.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk som har som formål å skaffe staten inntekter. Derfor er det i utgangspunktet merverdiavgift på alt forbruk av varer og tjenester. Plikten til å beregne merverdiavgift gjelder både ved omsetning av varer og når varer tas ut av virksomheten på annen måte. Slikt uttak kan for eksempel være til innehaverens private bruk, til gaveformål eller til et veldedig formål.
Bakgrunnen for merverdiavgiftsplikten ved uttak er at de næringsdrivende normalt har hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift ved anskaffelsen av varene som gis bort. Merverdiavgiftsplikten ved uttak sikrer at forbruket avgiftslegges også når varene gis bort istedenfor å bli omsatt. Merverdiavgiftsplikten ved uttak har også en viktig kontrollfunksjon, ved at den gjør det vanskelig å bortforklare svart omsetning med at varene er gitt bort.
Begrunnelsen for merverdiavgiftsplikten ved uttak tilsier at det bør være færrest mulig fritak. Generelt er det mer målrettet å gi støtte til politisk prioriterte formål gjennom støtteordninger på budsjettets utgiftsside, enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet.
Det er likevel innført fritak for merverdiavgift for næringsmidler (mat og drikke) som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, se merverdiavgiftsloven § 6-19. Bakgrunnen for dette er særlig et ønske om å redusere matsvinn. Aktører i matbransjen har ofte spiselige matvarer som likevel ikke kan selges videre, for eksempel på grunn av interne standarder for videredistribusjon, holdbarhetstid eller skadd emballasje. For å unngå at disse varene blir kastet, er det innført fritak for merverdiavgift når disse gis bort til veldedige formål. Selv om merverdiavgiftsfritaket kun kommer til anvendelse på nærmere vilkår, vil det antagelig være aktuelt for mange av aktørene som representanten viser til i sitt spørsmål.
For andre varer har det blitt lagt avgjørende vekt på å sikre en generell beskatning av forbruk, samt hensynet til å unngå at næringsdrivende foretar uønskede tilpasninger. Videre kan en utvidelse av dagens fritak gjøre at det blir vanskelig å foreta avgrensninger og kontroll med fritaket. Et mål om å hindre kasting av brukbare varer bør derfor oppnås ved andre tiltak enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet.
Til slutt vil jeg påpeke at det ofte er begrensede merverdiavgiftskostnader ved uttak av varer som alternativt skal kastes. Dette er fordi varens omsetningsverdi, som er grunnlaget for beregning av merverdiavgift ved uttak, ofte er lav i slike tilfeller.