Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1319 (2021-2022)
Innlevert: 18.02.2022
Sendt: 18.02.2022
Besvart: 01.03.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvorfor mener kommunalministeren at fylker som er slått sammen med såkalt tvang selv kan bestemme om de vil oppløses, men at ikke kommuner som med samme såkalte tvang havnet i nye fylker ikke selv kan bestemme hvilke nye enheter de ønsker å tilhøre?

Begrunnelse

I Politisk kvarter fredag 18. februar fremførte kommunalministeren et resonnement rundt tvang, lokalt selvstyre, om å legge stor vekt på folkeavstemning og manglende interesse av å lytte til kommuner som ikke vil tilbake til sine gamle fylker, som svikter i alle ledd. At fylkene selv skal få bestemme understrekes som fundamentalt viktig. Hva kommunene ønsker besvares med indignasjon. Senterpartiet lovet aldri samme lokale selvstyre for kommunene. Betydningen av tvang henger derfor nøye sammen med hva Senterpartiet er for og imot.
Det er et betydelig fremskritt at vi går fra å bruke tvang, til at de selv kan velge fremtid, fastslår kommunalministeren avslutningsvis i Politisk kvarter. Likevel ønsker han å tvinge kommunene til å ikke kunne velge sin fremtid.
På den ene siden har vi en kommunalminister som understreker viktigheten av å lytte til hva man ønsker lokalt. 17. februar fikk vi resultatet av folkeavstemning om oppløsning av Innlandet. Den viser at 50,7 prosent av befolkningen ønsker å oppløse fylket og at man går tilbake til Hedmark og Oppland som selvstendige fylker. Avstemningen forteller oss at innbyggerne er delt på midten. Det er likevel nok til at kommunalministeren går langt i å si at dette må vektlegges sterkt. Folkes vilje bør følges.
På den andre siden er det mindre viktig hva kommunene ønsker i dette. Ministeren fastholder lett irritert at det er helt naturlig at alle kommunene naturligvis automatisk skal innfinne seg med at de går tilbake til enheter som per dags dato ikke lenger eksisterer. Lokaldemokratiet skal opplagt tillegges stor vekt, sier ministeren, etterfulgt at et stort «men». Konsekvensene for andre vil telle mye. Resonnementet legger opp til at konsekvensen med at eksempelvis Alta vil velge seg Troms er mye mer betydelig i omfang enn oppløsning av hele Troms og Finnmark. Det skal man merke seg.
Det er igjen viktig å understreke at Hedmark og Oppland ikke lenger eksisterer som fylker. Det samme gjelder for Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Troms, Akershus og Finnmark. Enhetene hører enn så lenge til fortiden. Likevel er det opplagt hvor kommunene havner.
På bakgrunn av dette håper jeg at kommunalministeren kan vi oss et svar som ikke levner noe tvil om hva tvang betyr for Senterpartiet.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Regjeringen legger til rette for at tvangssammenslåtte fylkeskommuner skal kunne deles, dersom fylkestingene fatter vedtak om dette. Det er forståelig at prosessene i fylkene med å vurdere deling, har ført til diskusjoner om fylkestilhørighet i enkeltkommuner.
Søknader fra fylkeskommuner om deling skal være skriftlig og begrunnet, og må inneholde forslag til nye fylkesgrenser, jf. inndelingsloven § 8. Forslaget til nye grenser må ta utgangspunkt i grensene til dagens fylkeskommune, og skissere hvor grensen mellom de nye fylkeskommunene skal gå. Det må fremgå hvilket fylke den enkelte kommune skal tilhøre. Regjeringen vil legge søknadene fra fylkestingene til grunn for proposisjonen om deling av fylkeskommuner, som skal fremmes for Stortinget til våren. Fylkeskommunene er i sluttfasen av sin behandling av delingsspørsmålet, og departementet vil motta eventuelle søknader innen søknadsfristen 1. mars (Viken har fått utsatt frist til 8. mars).
Jeg kan ikke nå forskuttere behandlingen av ev. søknader om endret fylkestilknytning for enkeltkommuner i etterkant av ev. deling av fylkeskommuner. Kommunestyrets vurderinger vil bli tillagt betydelig vekt ved behandlingen av ev. søknader om fylkesbytte. Men endringer i fylkestilknytningen for enkeltkommuner får også konsekvenser for både fylkeskommunene og de øvrige kommunene i fylkene, i både det fylket som mister og det fylket som mottar en ekstra kommune. Fylkestilhørighet kan også ha betydning for inndeling i valgdistrikter ved stortingsvalg og mandatfordelingen i Stortinget. Også slike konsekvenser vil bli vurdert.
Ut fra helhetlige avveininger av slike ulike hensyn, har behandlingen av tidligere søknader om fylkesbytte gitt ulike utfall: Søknader fra noen kommuner har blitt imøtekommet, mens søknader fra andre kommuner har blitt avslått.