Begrunnelse

I dagens PBL står det i paragraf 28-1 at grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare. Denne formuleringen medfører at dersom en eigedom skal deles opp kommer krav om full utredning av for eksempel skredfare iht. dagens sikkerhetskrav. Dette kan medføre store kostnader til grunnundersøkingar og berekningar (fleire hundre tusen kroner), og det er ikke gitt at det er mogleg å dokumentere god nok sikkerhet etter dagens krav. Typisk om en landbrukseigedom med en bolig og en landbruksteig skal deles opp og ingen endring skje utover at en ny person skal overta deler av eigedommen. Det er viktig å undersøke grunnforhold og sikre bygging mot fare. Eg er veldig enig i at når det skal bygges nytt er dette kjempeviktig. Men at det skal vera kjempedyrt å foreta ein deling av ein eigedom framstår litt merkelig når det ikkje slår inn liknande krav ved vanleg kjøp og sal av eigedomar. For kvikkleireskred er det i NVE sin veileder for slike saker ulike kategorier sakene blir vurdert ut i frå. Slike saker som dette skal ifølge KDD og Dibk plasserast i kategori K3, som medfører store kostnader for dei det gjeld samanlikna med for eksempel kategori K0. Etter mitt syn framstår det no som at regelverket som gjelder i dag spesielt rammer landbrukseigedomar som skal delast opp og ikkje bebygges med nye einingar. Disse får ein ekstrakostnad som vanlege kjøp og sal av eigedom ikkje får. Eg ynskjer ikkje å svekke fokuset på å forebygge mot farer og skred, men ynskjer å løfte ein diskusjon om det er mogleg å gjera systemet meir rettferdig mellom ulike typer eigedomssal.
Ein har tilsvarande problemstilling ved gjenoppbygging etter til dømes brann, der det finnes tilfelle kor det ikkje kan dokumenterast god nok skredsikkerhet, sjølv om alle naboene kan fortsette å bu på staden, med den same sikkerheta.