Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1338 (2021-2022)
Innlevert: 20.02.2022
Sendt: 21.02.2022
Besvart: 23.02.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden sjå på problemstillinga og vurdere regelendringar, til dømes i PBL §28-1, for å gjera det meir rettferdig mellom kjøp og sal av eigedomar med og utan endring av tomtene, og ved gjenoppbyggingstilfelle (der ein bygger opp etter andre skader enn skader fra naturfarer)?

Begrunnelse

I dagens PBL står det i paragraf 28-1 at grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare. Denne formuleringen medfører at dersom en eigedom skal deles opp kommer krav om full utredning av for eksempel skredfare iht. dagens sikkerhetskrav. Dette kan medføre store kostnader til grunnundersøkingar og berekningar (fleire hundre tusen kroner), og det er ikke gitt at det er mogleg å dokumentere god nok sikkerhet etter dagens krav. Typisk om en landbrukseigedom med en bolig og en landbruksteig skal deles opp og ingen endring skje utover at en ny person skal overta deler av eigedommen. Det er viktig å undersøke grunnforhold og sikre bygging mot fare. Eg er veldig enig i at når det skal bygges nytt er dette kjempeviktig. Men at det skal vera kjempedyrt å foreta ein deling av ein eigedom framstår litt merkelig når det ikkje slår inn liknande krav ved vanleg kjøp og sal av eigedomar. For kvikkleireskred er det i NVE sin veileder for slike saker ulike kategorier sakene blir vurdert ut i frå. Slike saker som dette skal ifølge KDD og Dibk plasserast i kategori K3, som medfører store kostnader for dei det gjeld samanlikna med for eksempel kategori K0. Etter mitt syn framstår det no som at regelverket som gjelder i dag spesielt rammer landbrukseigedomar som skal delast opp og ikkje bebygges med nye einingar. Disse får ein ekstrakostnad som vanlege kjøp og sal av eigedom ikkje får. Eg ynskjer ikkje å svekke fokuset på å forebygge mot farer og skred, men ynskjer å løfte ein diskusjon om det er mogleg å gjera systemet meir rettferdig mellom ulike typer eigedomssal.
Ein har tilsvarande problemstilling ved gjenoppbygging etter til dømes brann, der det finnes tilfelle kor det ikkje kan dokumenterast god nok skredsikkerhet, sjølv om alle naboene kan fortsette å bu på staden, med den same sikkerheta.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Balansegangen mellom hensynet til sikkerhet og forsvarlig samfunnsutvikling er spesielt krevende i skredutsatte områder som allerede er utbygd. Regelverket er verken til hinder for vedlikehold og reparasjon eller salg av bygg og eiendom. Samtidig er det viktig å ivareta både sikkerheten til mennesker og vern av materielle verdier. Det vil derfor ikke alltid være forsvarlig å legge til rette for å opprette nye eiendommer eller gjenoppføre bygg i fareområder.
Vi får stadig bedre kunnskap om skred, og hvordan vi kan redusere faren særlig for tap av liv. Dette har gjort det mulig å endre regelverket for å legge til rette for en forsvarlig samfunnsutvikling i skredutsatte områder. I 2009 ble det innført unntak fra byggeforbud i områder utsatt for flodbølger som følge av fjellskred. Unntaket gjelder for fjellpartier som er overvåket av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og hvor personsikkerheten er ivaretatt gjennom kommunale beredskapsplaner for varsling og evakuering. I 2015 ble det vedtatt endringer som åpner for å kunne gjennomføre enkelte mindre arbeider på eksisterende bygg, som for eksempel føre opp tilbygg, carport, garasjer, i områder utsatt for flom eller fjellskred. Vi utreder nå om det er behov for ytterligere endringer i sikkerhetsreglene for bygging i fjellskredutsatte områder, og i så fall hvilke endringer som er forsvarlig å foreslå. Jeg utelukker derfor ikke at det kan være aktuelt med endringer i regelverket, som kan bidra til å opprettholde næring og befolkning i fjellskredutsatte områder.
Jeg oppfatter at eksemplene som stortingsrepresentanten viser til i sin begrunnelse, knytter seg til eiendommer som ligger utsatt til for kvikkleireskred. Kvikkleireskred er spesielt utfordrende fordi det gjerne er lite som skal til for å utløse slike skred. Det som kompliserer enda mer, er at kvikkleireskred, i motsetning til fjellskred, er tilnærmet umulig å varsle i forkant. Skredulykken på Gjerdrum viser hvor raskt kvikkleireskred går, og hvilke omfattende og katastrofale følger det kan få.
I etterkant av ulykken på Gjerdrum ble det som kjent oppnevnt et utvalg, som blant annet skal vurdere hvordan dagens regelverk fungerer, og om det er behov for endringer. Gjerdrum-utvalgets mandat er først og fremst rettet mot kvikkleire. Etter planen skal de overlevere en NOU 31. mars i år med vurdering av regelverk. Jeg ønsker å avvente anbefalingene fra utvalget før jeg tar stilling til om det er aktuelt med endringer i kravene som gjelder for fradeling og bygging i kvikkleireutsatte områder.