Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1322 (2021-2022)
Innlevert: 20.02.2022
Sendt: 21.02.2022
Besvart: 24.02.2022 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Siden regjeringen ikke virker å ha planer om å gi tilbake mer enn små deler av de ekstraordinære inntektene staten har fått fra skyhøye strømpriser, betalt av husholdninger, næringsliv og mer, kan statsråden redegjøre for om disse pengene istedenfor vil brukes til å bygge vesentlig ny kraftproduksjon, slik at Norge får et større kraftoverskudd, og dermed i større grad frakobles/beskyttes fra slike skyhøye strømpriser i framtiden?

Begrunnelse

Staten drar inn milliarder i ekstra inntekter fra folk flest, næringsliv, idrettslag, frivillige og mer; en form for gigantisk ekstraskatt pga. skyhøye strømpriser. De høye strømprisene skyldes flere årsaker, men drives i størst grad av Norges tilknytning til det europeiske kraftmarkedet og knapphet på kraft, og høye kull, gass og CO2 priser. Større overskudd av kraft i Norge vil kunne redusere prispåvirkningen fra Europa.
Regjeringen har gitt deler av ekstrainntektene tilbake til husholdningene, men mesteparten gis ikke tilbake, og er som en form for stor ekstraskatt å regne. Hvis ikke regjeringen vil gi pengene tilbake, vil regjeringen da bruke pengene, f.eks. via Statkraft, til å bygge stor ny ekstra kraftproduksjon, for å øke kraftoverskuddet, og som potensielt kan redusere eventuell påvirkning fra framtidige høye europeiske priser.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regjeringen har gjennomført omfattende tiltak for raskt å avhjelpe situasjonen med ekstraordinære strømpriser denne vinteren. Bevilgingen til den midlertidige strømstønadsordningen til husholdningene er drøyt 9 mrd. kroner. I tillegg har vi redusert el-avgiften (2,9 mrd. kroner), økt bostøtten (1,4 mrd. kroner), økt støtten til studenter (470 mill. kroner), økt støtte til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp (400 mill. kroner) og økt støtten til enøktiltak gjennom Enova (100 mill. kroner til energitiltak som kan gi lavere strømregninger i kommunale boliger). Vi har også foreslått egne støtteordninger for jordbruks- og veksthusnæringen (500 mill. kroner) og til idrettslag og frivillige organisasjoner (250 mill. kroner). Dette er gjennomført i løpet av få måneder.
Regjeringen har varslet at vi nå går grundig gjennom erfaringene fra årets kraftsituasjon. Vi vil vurdere risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen, og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å sikre norske forbrukere mer forutsigbare kraftpriser. Samtidig må vi arbeide for en langsiktig utvikling i kraftforsyningen som bevarer det gode utgangspunktet Norge har hatt i mange år.
Regjeringen har nå satt ned en energikommisjon. Kommisjonen skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Videre skal kommisjonen vurdere hva som er de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050, og hvordan ulike politiske valg kan påvirke den langsiktige utviklingen i norsk kraftforsyning.
Parallelt med kommisjonens utredninger vil Regjeringen fortsette arbeidet med å legge til rette for ny kraftproduksjon.