Begrunnelse

Gode læremidler er viktig for elevers læring og språk. Det har vært store endringer på læremiddelfeltet de siste årene, og det er – etter det representanten kjenner til – lenge siden det ble gjort noen overordnet gjennomgang av bruk, behov og forutsetninger på området.
Fagfornyelsen har medført et behov for å bytte ut læremidlene i grunnskolen og i videregående skole. Mye tyder på at veldig mange elever i norsk skole fortsatt mangler oppdaterte læremidler. Mange må bruke utdaterte bøker, klare seg uten læremidler i det hele tatt eller bruke kopier av nye verk. I en rekke mediesaker den siste tiden har det blitt avdekket utstrakt bruk av ulovlig kopiering av nye læreverk.
Det har blitt bevilget langt mindre midler til læremiddelinnkjøp i forbindelse med Fagfornyelsen enn ved tidligere reformer. Kommuneøkonomien mange steder har blitt påvirket av pandemien, og det er mye som tyder på at vi nå er i en situasjon hvor forskjellene mellom skoler i fattige og rike kommuner og fylkeskommuner øker.
Pandemien har også vært en katalysator for digitalisering av skolen. Det brukes digitale læremidler som er utarbeidet til læreplanmålene, men også en rekke digitale verktøy og applikasjoner som ikke er laget for bruk i skolen, og som dermed ikke trenger å tilfredsstille parallellitetskravet i opplæringsloven. Politikk og praksis for læremidler har også en side til språkpolitikken.
Store fylkeskommunale midler har over de siste 15 årene blitt brukt til å finansiere det digitale læremiddelet NDLA, og det arbeides nå for å etablere et tilsvarende prosjekt til bruk i grunnskolen. Disse prosjektene har i sin tur konsekvenser for hva som utarbeides og tilbys fra andre aktører, og hva som brukes i skolen.