Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1353 (2021-2022)
Innlevert: 22.02.2022
Sendt: 22.02.2022
Besvart: 02.03.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Kan statsråden redegjøre for når og hvordan Stortingets enstemmige vedtak om å sikre større tyngde til barnets mening ved voksenadopsjon blir fulgt opp?

Begrunnelse

Stortinget vedtok enstemmig ved behandling av dok. 8: 107 S (2020-2021) følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»

Foranledningen var at BUF-dir, som behandler voksenadopsjonssakene på vegne av det regelverket som foreligger, etter flertallets mening ikke vektla barns mening tungt nok i saker om voksenadopsjon. Saken ble behandlet av Familie- og kulturkomiteen for ett år siden, hvor Ap, Sp og SV i innstillingen hadde følgende merknad og forslag som ble vedtatt enstemmig:
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon om å gjøre det enklere å tillate voksen stebarnadopsjon. For mange personer, selv om de har fylt 18 eller 30 år, vil det være svært viktig med en rettslig anerkjennelse av de følelsesmessige båndene de har knyttet til en steforelder over mange år. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at eksempler kan tyde på at dagens praksis er for restriktiv, og at det voksne barnets mening om hva som er til det beste for seg, blir tillagt for lite vekt. Disse medlemmer mener imidlertid dette kan løses uten å endre en langvarig forvaltningspraksis for at adopsjon er en myndighetsoppgave, ved at det voksne barnets mening tillegges større vekt enn i dag i avveiingen av hva som er «klart sannsynlig» til det beste for personen.
Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.»

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg viser til at adopsjon har omfattande og endelege rettsverknader. Adopsjon er ei myndigheitsoppgåve, og adopsjonsmyndigheitene må ta stilling til om krava i adopsjonslova er oppfylt i det einskilde tilfellet. Sjølv om den som blir søkt adoptert samtykkjer, må det gjerast ei sjølvstendig vurdering av om adopsjon vil bli til personens beste. Når det gjeld adopsjon av personar som har fylt 18 år (vaksenadopsjon) er høvet til dette snevert, fordi hovudføremålet med adopsjonen er eit anna når adopsjonssøkarane ikkje lenger skal oppfostre den som blir søkt adoptert. Adopsjon er dermed ikkje eit verktøy som kan nyttast for å etablere og løyse opp familierelasjonar ut frå kva partane er vortne samde om.
Som følgje av ei sak som var klaga inn for Sivilombodet og utsegna frå ombodet i saka, viste det seg at retningslinjene som gjeld vaksenadopsjon ikkje var godt nok i samsvar med lov, forskrift og forarbeid. På bakgrunn av dette fekk Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i oppgåve å endre retningslinjene om stebarnsadopsjon, slik at synspunkta til det myndige barnet blir vekta tyngre i saker om vaksen stebarnsadopsjon. Bufdir har allereie fastsett nokre endringar. Dette gjeld formulering av beviskravet og dessutan kva betydning det skal ha at det har vore kontakt med biologisk slekt. På bakgrunn av desse endringane skal retningslinjene no vere i samsvar med lov og forarbeid. Endringane som er gjort, vil trolig føre til at praksis framover vil vere noko mindre restriktiv.
Bufdir vil òg vurdere behovet for ytterlegare endringar i retningslinjene, til dømes om det er fleire uklare ord eller uttrykk som bør presiserast.
Som departementet har gjort greie for i Prop. 1 S (2021-2022), reknar vi oppmodingsvedtak nr. 867 frå stortingssesjon (2020-2021) om vaksen stebarnsadopsjon som følgt opp.