Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1365 (2021-2022)
Innlevert: 24.02.2022
Sendt: 24.02.2022
Besvart: 04.03.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): I dag bygges det en rekke overdimensjonerte motorveier, til skade for natur og klima, og som koster dyrt både for folk og staten.
Vil samferdselsministeren sette en stopper for at veinormalene brytes, og hva gjør statsråden for å følge opp budsjettavtalen for å sikre at Statens vegvesen og Nye Veier minimerer tapet av natur og matjord, og reduserer utbyggingskostnader og bompenger?

Begrunnelse

Mange veiutbygginger er i planfasen. Men ikke alle planene følger regelverket. Noen overdimensjoneres utover hva veinormalene (håndbok N100) åpner for. Slik overdimensjonering gir en ytterligere skade på natur, matjord og klima.
Ett eksempel er E134 Saggrenda–Elgsjø, som har fått penger i statsbudsjettet for 2022 for å gjøres klart til anleggsstart. Denne veistrekningen har en lav trafikkmengde på rundt 5300 kjøretøy i døgnet. Likevel planlegges den som 4-felts motorvei for 110 km/t. Veinormalene sier at dette skal gjøres når det forventes en trafikk på minst 12 000 kjøretøy i døgnet. Det er lov å bygge slik vei også ved lavere trafikkmengder – ned til 6000 kjøretøy i døgnet – dersom den samfunnsøkonomiske analysen viser at dette er mer lønnsomt enn en 2/3-felts vei for 90 km/t. Men den samfunnsøkonomiske analysen for prosjektet viser at 4 felt og 110 km/t er mer ulønnsomt, mer klimaskadelig og mer trafikkfarlig enn 2/3 felt og 90 km/t, i tillegg til at det blir større arealinngrep.
Punkt 24 i budsjettavtalen med SV ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier AS ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i veinormalene for å sikre at tapet av matjord og natur blir så lavt som mulig samt sørge for at utbyggingskostnader og bompenger holdes nede. I dette tilfellet er det ikke snakk om å utnytte et handlingsrom for å oppnå det motsatte av intensjonene i Stortingets vedtak. Det er direkte brudd med veinormalenes krav.
Det er nå flere veistrekninger rundt i landet som planlegges med 4 felt og fartsgrense 110 km/t med trafikkmengder som ligger langt under 12 000 kjøretøy i døgnet. Vi kan ikke se at det foreligger noen dokumentasjon på at de valgte løsningen er mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn primært foreskrevne løsningen, nemlig 2/3 felt og fartsgrense 90 km/t.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det følger av dagens veinormaler at det er en viss fleksibilitet i valg av standard og dimensjonering. For eksempel er det slik at det åpnes for at byggherre kan velge selv om det skal bygges 2/3-feltsvei eller (smal) firefeltsvei på strekninger med årsdøgntrafikk (ÅDT) 6 000 til 12 000.
Jeg merker meg at det i begrunnelsen for spørsmålet vises til utbyggingsprosjektet E134 Saggrenda-Elgsjø, og at dette trekkes frem som et eksempel på at dagens veinormaler (vegnormal N100) ikke følges. Det vises til at strekningen i dag har en lav trafikkmengde (ÅDT 5300), samtidig som det poengteres at det likevel planlegges for firefeltsvei med fartsgrense 110 km/t. Til dette vil jeg vise til at kravene i veinormalene tar utgangspunkt i ÅDT i dimensjoneringsåret, som er 20 år etter forventet veiåpning av veien. I transportmodellberegningene for E134 Saggrenda-Elgsjø har Statens vegvesen lagt til grunn en ÅDT på 11 000 i dimensjoneringsåret. Denne strekningen er altså et grensetilfelle når det kommer til ÅDT, i motsetning til det representanten skriver.
Ifølge veinormalene skal det på 2/3-feltsveger med denne trafikkbelastningen være to forbikjøringsmuligheter hver vei pr. 10 km. I tillegg stilles det krav til forbikjøringsfelt når fartsdifferansen mellom lette og tunge overstiger 15 km/t. Når stigningen er lang, kan dette innebære at det er behov for forbikjøringsfelt både oppover og nedover. Dette er tilfelle på store deler av den aktuelle strekningen, noe som tilsier at også en 2/3-felts vei her ville hatt tre eller fire kjørefelt på mye av strekningen. Arealbeslaget blir altså ikke så forskjellig som man kanskje ellers kan få inntrykk av. Prosjektet E134 Saggrenda-Elgsjø berører for øvrig ikke matjord.
Jeg vil for øvrig vise til at Samferdselsdepartementet i tildelingsbrevet til Statens vegvesen for budsjettåret 2022, har bedt om at det ved bygging av nye veier bruker handlingsrommet i vegnormalene for å sikre at tapet av matjord og natur bli så lavt som mulig. Departementet vil også sette i gang et arbeid med gjennomgang av veinormalene, herunder vurdere innslagspunkt for firefeltsveier. Jeg vil komme nærmere tilbake til dette ved en senere anledning.