Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1400 (2021-2022)
Innlevert: 28.02.2022
Sendt: 28.02.2022
Besvart: 07.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva vil justisministeren gjere for at asylsøkjarar som har fått avslag på søknaden sin, men av ulike årsaker ikkje kan sendast ut av landet, kan leve eit meir verdig liv medan dei er i Noreg?

Begrunnelse

Kommunedirektør Terje Heggheim i Kinn kommune i Vestland, kom sist veke med eit «nødrop» i ei sak som opprører mange menneske landet rundt som lever tett på eit asylmottak, jmf. https://kinn.kommune.no/aktuelt/kommunedirektoren-sitt-fredagsbrev.7928.aspx.
I Florø i Kinn kommune er det eit asylmottak som pr. i dag har 159 bebuarar, av dei 45 barn, frå 16 ulike land. 81 av dei 159 asylsøkjarane har fått endeleg avslag på søknaden sin, men kan av ulike årsaker ikkje sendast ut av landet. Dei fleste kjem frå krigsherja land eller frå regime der menneskerettane ikkje blir respektert.
Desse menneska, som er i ein fortvila livssituasjon frå før, har etter endeleg avslag ikkje nokon rettar i samfunnet utover akutt rett til akutt helsehjelp. Heller ikkje frå kommunen dei bur i og for alle praktiske formål er ein del av lokalsamfunnet i. Mange av dei vaksne lengesitjande asylsøkarane har komplekse helseutfordringar, men lite pengar, ikkje rett på fastlege, ikkje til arbeidsløyve og heller ikkje rett til opplæring. Operasjonar og kirurgiske inngrep vert ikkje gjort av helseføretaka, sidan dei ikkje har rett på det. Dei lever ein passiviserande kvardag i ein limbo i livet utan dei rettane vi andre tek som sjølvsagt – ofte over mange år – på grunn av eit heimland i krig eller utan respekt for grunnleggande menneskerettar.
I lengda er ikkje dette nokon verdig situasjon, verken for menneska det gjeld eller for det norske samfunnet. Det er prisverdig at Kommunedirektøren i Kinn «tek bladet frå munnen» som ein i utgangspunktet nøytral byråkrat og løftar denne debatten på eit prinsipielt grunnlag. Eg ser fram til å høyre kva justisministeren meiner kan gjerast for å hjelpe lengesitjande, ureturnerbare asylsøkjarar til å få eit meir verdig liv – utan at det endrar det faktumet at dei som har fått avslag på ein asylsøknad skal sendast ut av landet når situasjonen i heimlandet gjer dette mulig.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Asylsøkere med endelig avslag har plikt til å forlate Norge. Utreise skal skje av eget tiltak innen en fastsatt frist. Dersom asylsøkeren ikke reiser frivillig innen fristen, risikerer vedkommende å bli sendt til hjemlandet med tvang. De aller fleste asylsøkere som får endelig avslag, kan returnere til hjemlandet dersom de samarbeider om hjemreisen. Bare helt unntaksvis skjer det at hjemlandets myndigheter nekter å ta imot egne borgere som selv ønsker å returnere. For de få tilfellene der retur ikke kan skje til tross for at asylsøkeren har samarbeidet, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for at det kan gis oppholdstillatelse i Norge.
Jeg mener det er helt sentralt at vi fastholder at asylsøkere plikter å rette seg etter lovlig fattede avslag. Dersom de som ikke samarbeider om retur, gis adgang til å ta lønnet arbeid i Norge, vil det bidra til at enda færre respekterer plikten til å forlate landet, og kan også føre til at utlendinger søker asyl i Norge alene i den hensikt å kunne arbeide og tjene penger her. En slik ordning vil undergrave både asylinstituttet og en regulert innvandring til Norge.
Alle som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten, samt til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Enkelte grupper uten lovlig opphold har også rett til helsehjelp utover dette. Rett til helsehjelp for utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge er nærmere omtalt i mitt brev til Kommunal- og forvaltningskomiteen av 02.03.2022 vedrørende representantforslaget 8:97 S (2021–2022) om grunnleggende helsehjelp for alle som oppholder seg i Norge.
Personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse, får tilbud om innkvartering i asylmottak i påvente av utreise. Denne gruppen får også tilbud om ytelser til livsopphold under mottaksoppholdet, men på et lavere nivå enn øvrige beboere. Denne differensieringen i ytelsesnivået er begrunnet i behovet for å signalisere at beboere med endelig avslag er forpliktet til å forlate Norge. Utover ordinære basisytelser, kan beboere med endelig avslag også motta tilleggsytelser dersom det er nødvendig for beboerens liv og helse eller for å dekke andre behov. Utlendingsdirektoratet (UDI) er opptatt av at alle beboere i asylmottak skal få dekket sine grunnleggende behov. Dette gjelder også beboere som er forpliktet til å forlate Norge.