Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1417 (2021-2022)
Innlevert: 01.03.2022
Sendt: 02.03.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 14.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): EU-landene har besluttet å ta i bruk EUs midlertidige beskyttelsesdirektiv fra 2001, for å gi ukrainske flyktninger adgang til å oppholde seg 3 år sammenhengende i EU, uten å måtte søke asyl. Gjennom sin deltakelse i Schengen og Dublin-forordningen er Norge tett knyttet til europeisk politikk på asylfeltet.
Vil Norge slutte seg til dette felles initiativet fra EU?

Begrunnelse

Russlands angrepskrig mot Ukraina gjør at Europa nå står overfor et stort antall flyktninger fra vår egen verdensdel for første gang siden krigene på Balkan på 1990-tallet. I 1999 brukte vi for første gang utlendingsloven av 1988 sin bestemmelse om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon som hjemmel for å hente 6 000 flyktninger til Norge. De 6 000 flyktningene ble hentet ut av Skopje og utplassert i Norge på 14 dager.
Bestemmelsen er ikke anvendt siden. Den er nå erstattet av utlendingsloven § 34, som gir mulighet for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Denne bestemmelsen er per i dag ikke anvendt ennå. Ordningen med å gi midlertidig kollektiv beskyttelse er kun ment å anvendes i eksepsjonelle situasjoner. I 1999 var begrunnelsen å beskytte et folk mot utrenskning. I dag er begrunnelsen å hjelpe mennesker på flukt fra en diktator som vil overkjøre et demokrati.
Utlendingsloven § 34 er ment å gi norske myndigheter en mulighet til å handle raskt, ved å forenkle og saksbehandlingen i massefluktsituasjoner og korte ned saksbehandlingstiden drastisk. Etter paragrafen vil en utlending som omfattes av massefluktsituasjonen søker om midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering, ikke en individuell vurdering. Tillatelsen er ment å være midlertidig, og gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen gjelder for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil tre år. «Fornyes» anvendes når utlendingen selv må utvise en aktiv handling ved å søke fornyelse. «Forlenges» sikter til den situasjonen at myndighetene av eget tiltak (og på kollektivt grunnlag) forlenger de midlertidige tillatelsene uten at det må fremsettes særskilt søknad om dette. Selv om tillatelsen gir ikke grunnlag for en permanent oppholdstillatelse, gir den rett til arbeid og familiegjenforening.
Flyktningestrømmen vi ser i dag, er av et massivt volum. FN og UNHRC rapporter om at tallet må ukrainske flyktninger har kommet opp i 50 000. 7 millioner mennesker er fordrevet. Tallene øker time for time, og stadig flere mennesker forsøker å ta seg over grensene til sine naboland. Nå må Norge ta ansvar, og i samråd med EU-landene sørge for en europeisk byrdefordeling. Ukrainas naboland skal ikke måtte bære ansvaret alene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil innledningsvis understreke at verken EUs direktiv 2001/55/EC eller EUs rådsbeslutning om midlertidig beskyttelse til Ukrainere av 4. mars d.å. er bindende for Norge.
Utlendingsloven har en særskilt bestemmelse i § 34 om adgang til å gi midlertidig kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. En ordning som åpner for å gi midlertidig kollektiv beskyttelse for personer som er fordrevet fra Ukraina ble iverksatt 11. mars d.å. Ordningen omfatter ukrainske statsborgere som bodde i Ukraina ved invasjonens start (24. februar 2022). I tillegg omfattes tredjelandsborgere og statsløse som har hatt internasjonal eller nasjonal beskyttelse i Ukraina, samt tredjelandsborgere og statsløse som er i nær familie til de ovennevnte grupper.
Ved utformingen av ordningen har vi sett hen til både EUs rådsbeslutning og vurderinger gjort av andre land som ikke er bundet av beslutningen. Etter en konkret vurdering har vi valgt en ordning som ligger nært opp til det EU har besluttet. En tillatelse etter utlendingsloven § 34 gis for ett år, men kan fornyes i inntil tre år dersom situasjonen i Ukraina tilsier det. Etter EUs ordning gis det også i utgangspunktet en tillatelse for kun ett år, men med mulighet for forlengelse.
For øvrig bidrar Norge med bistand både til Ukraina og til landene i nærområdet som nå mottar mange flyktninger. Vi samarbeider tett med EU, og vil bidra aktivt til å søke felles løsninger. Som kjent er vi også positive til å bidra til overføring av flyktninger.