Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1426 (2021-2022)
Innlevert: 02.03.2022
Sendt: 02.03.2022
Besvart: 11.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): I forbindelse med avlivingen av ulver i Rømskogflokken i år ble det av politiet forkynt bortvisning av grupper ulvetilhengere i 48 timer. Dette til tross for at ingen ulovligheter ble gjort og at kun fredelig tilstedeværelse ble benyttet. Dette skjedde både 12.2 da lisensjakta gikk mot slutten, og jegere sperret veien for aksjonistene i flere timer, og 22.2. da SNO sto for jakten.
Hvordan ser statsråden på denne framgangsmåten fra politiet, sett opp mot allemannsretten, fri ferdsel i utmark og ytringsfriheten?

Begrunnelse

Romerikes blad skrev 21. februar om at ved Olerudseterveien ved Hølvannet i Marker kommune, mandag kveld den 14. februar 2022 opplevde fire personer som tok en skogstur denne kvelden for å markere sin motstand mot fellingen av ulv svært ubehagelige ting. Tidlig ble en kvinnelig aksjonist nesten revet over ende av en av ulvejegerne som satt ved veien. Etter hvert endte det med at de fredelige demonstrantene ble sperret inne av jegernes biler. Til sammen samlet det seg et stort antall jegere i mørket, og demonstrantene følte dette svært ubehagelig. Derfor ble politiet tilkalt.
Da politiet kom, sørget de ikke for fritt leide ut for demonstrantene, men de spurte isteden demonstrantene om personalia, ID osv. Jegerne fikk kjøre uten spørsmål selv om de hadde sperret folk inne i flere timer, mens demonstrantene ble holdt igjen. Flere av polititjenestemennene ville ikke oppgi tjenestenummer. Det ble gitt ulike svar på lovhjemmelen for politiets framgangsmåte. Demonstrantene fikk en klar følelse av et «kompisaktig» forhold mellom politi, jegere og grunneiere.
En lignende episode skjedde under SNO-jakt på ulver i samme Rømskogrevir den 22.2. Der opplevde to fredelige kvinnelige skogvandrere som ville markere sin motstand mot felling en tilsvarende ubehagelige hendelser fra det offentlige Norge. På 24 timer ble mor og datter stoppet av politiet sju ganger. Disse ble også bortvist av politiet i 48 timer, uten at noe konkret lovbrudd var begått. De ble riktignok beskyldt for å ha låst en veibom, men GPS-loggen beviste det de sa, at de ikke hadde vært i nærheten av denne. Politiet tok til om med bilde av loggen.
Disse to tilfellene reiser viktige prinsipielle spørsmål rundt muligheten av fri ferdsel, allemannsretten og ytringsfriheten i Norge. Det er viktig å få statsrådens syn på disse hensyn veid opp mot lovlig jaktvirksomhet. Spørsmålsstilleren er klar over forskjellen mellom de to hendelsene. Mens det i første hendelse var private jegere på jakt, var det i andre tilfelle SNO-utført jakt for foregikk. I første tilfelle må en kunne sammenlikne dette med ordinær jakt. En må kunne spekulere i spørsmålet om politiet også kunne bortvise vanlige turgåere fra å gå i nærheten av en post for elgjakt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I gitte tilfeller og på visse vilkår kan det gjøres inngrep både i allemannsretten, ferdselsretten og ytringsfriheten. Politiloven § 7 gir hjemmel for blant annet bortvisning av personer for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden – eller når det er grunn til frykt for slike forstyrrelser, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, og for å avverge eller stanse lovbrudd.
Politiloven § 6 inneholder prinsipper for politiets valg og bruk av virkemidler: Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt. De midler som anvendes, må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
Jeg vil understreke at jeg ikke har grunnlag for å ta stilling til det faktum og de vurderinger, herunder rettslige, som er lagt til grunn av representanten både i spørsmålet og i begrunnelsen for det.
Etter det jeg kjenner til besluttet politiet bortvisninger i dette konkrete tilfellet for å hindre det politiet selv har beskrevet som ytterligere konfrontasjoner mellom jegere som var gitt i oppgave å gjennomføre et lovlig fattet vedtak, og demonstranter. Det skal ha vært tilløp til konfrontasjoner kort tid før. Hensynet til ulvetilhengerne og deres rettigheter skal i den forbindelse ha blitt vurdert og veid opp mot de hensyn som tilsa inngripen fra politiets side.
Ytringsfriheten er vernet både i Grunnloven og flere internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. Andre bestemmelser, herunder politiloven § 7, må tolkes i lys av Grunnloven og aktuelle konvensjonsbestemmelser. Jeg legger til grunn at politiet har foretatt gode politifaglige og juridiske vurderinger av situasjonen og beslutningene, og at politiets beslutninger er vurdert opp mot kravet til at disse må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, formålet og omstendighetene for øvrig.