Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1479 (2021-2022)
Innlevert: 04.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 16.03.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Den 21.02 sendte jeg et spørsmål som ble besvart den 03.03. Det svaret inneholdt ikke et svar på mitt konkrete spørsmål om de økonomiske konsekvensene av et forslaget, og jeg ser derfor behov for å sende spørsmålet inn på nytt.
Kan statsråden redegjøre for de økonomiske konsekvensene, og evt. andre konsekvenser, av å endre regelverket for fastpriskontrakter slik at produsenter også kan inngå langsiktige kontrakter med andre, og mindre volum, enn industrien?

Begrunnelse

Viser til spørsmål av 21. februar for begrunnelse. Dersom det ikke er mulig å redegjøre for konsekvensene, eller spørsmålet må avgrenses ytterligere så er det fint og få tilbakemelding på det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg er enig i at de svært høye prisene på strøm som har vært den siste tiden, rammer den norske forbrukeren hardt. Med dagens høye prisnivå er det særlig viktig at forbrukerne får god informasjon som grunnlag for å ta bevisste valg om strømavtaler. Kunder som har en økonomi som ikke tåler store svingninger i strømprisene, bør ha mulighet til å sikre seg gjennom reelle fastprisavtaler som er forståelige og lette å skille fra avtaler med variabel pris i strømselskapenes markedsføring. Det finnes noe tilbud av langsiktige fastprisavtaler i markedet i dag.
Vannkraften er en felles ressurs. Den ekstraordinære avkastningen (grunnrenten) fra vannkraften kommer både vertskommuner, eierkommuner og staten til gode. Både skatteregler og eierskap bidrar til dette. Gjennom grunnrenteskatt sikrer vi fellesskapet en høyere andel av grunnrenten uten å svekke selskapenes insentiv til å gjøre lønnsomme investeringer. Disse inntektene er viktige for å finansiere gode tilbud for folk lokalt i hele landet.
Spotmarkedspris som beregningsgrunnlag for grunnrenteskatten har vært hovedregelen siden grunnrenteskatten for vannkraft ble innført i 1997. Ved innføring av grunnrenteskatten ble det i Ot.prp. nr. 23 (1995–96) foreslått å bruke årets spotmarkedspriser fordelt på årets produksjon, med følgende begrunnelse:

«Departementet foreslår at salgsinntektene fastsettes ut fra normpriser. På denne måten begrenses skattyters motiver til å foreta disposisjoner ut fra skattemessige hensyn. Departementet foreslår videre at skattegrunnlaget for et enkelt år fastsettes med utgangspunkt i det enkelte verks faktiske produksjon multiplisert med tilhørende spotmarkedspris. Spotmarkedsprisen er lik verdien av en marginal enhet kraft og kan således brukes til all verdsetting av kraften. Siden kraftmarkedet i prinsippet er et fritt marked, vil alle aktører på marginen forholde seg til en slik verdi.»

Grunnrenteskatten tar utgangspunkt i spotmarkedsprisen fordi den gir et objektivt uttrykk for hva kraften på et hvert tidspunkt kan selges til, og vil derfor gi et godt uttrykk for grunnrenten. Spotmarkedspriser fungerer også som en normpris som begrenser skattyters insentiver til skattemessige tilpasninger.
Kraftprodusenter står fritt til å inngå fastpriskontrakter og å velge den inntektssikring etter skatt de ønsker, men sikringsandelen bør ta hensyn til vilkårene i grunnrenteskatten, se St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, boks 2.2.
Spotprisvilkåret i grunnrenteskatten vil redusere det volumet kraftprodusenten trenger å prissikre for å oppnå en ønsket inntektssikring etter skatt. Dersom en går over til grunnrenteskatt basert på kontraktspris, vil variabiliteten i nettoinntekten øke sammenlignet med i dag for en produsent som i hovedsak selger i spotmarkedet. Dersom markedet endrer seg dramatisk i retning av stor andel fastpriskontrakter, kan enkelte produsenter måtte holde tilbake volum for å ha akseptabel eksponering mot spotpris når grunnrenteskatten er basert på spotpris. I den grad kraftprodusentene ønsker å tilby mer til fastpris enn det sikringsandelen tilsier, kan de oppnå dette gjennom å ta motsvarende posisjon i det finansielle markedet. Strømleverandører som ønsker å prissikre seg, kan også gjøre det i det finansielle markedet, med vind- og småkraftprodusenter og med utenlandske kraftprodusenter som er helt frikoblet fra grunnrenteskatten.
Regjeringen har varslet at vi vil forlenge den midlertidige strømstønadsordningen for husholdningen til og med mars 2023. Vi er opptatt av å gjøre en krevende hverdag for folk litt mindre vanskelig. Nå ser vi ekstreme strømpriser, og da ønsker vi å gi folk en trygghet og forutsigbarhet. Med denne forlengelsen har folk en trygghet for kostnadene frem til over neste vinter.
Samtidig vil regjeringen arbeide videre med tiltak for å gjøre strømmarkedet mer velfungerende, herunder se på tiltak for å forbedre tilbudet av fastprisavtaler som kan erstatte de midlertidige ordningene.