Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1492 (2021-2022)
Innlevert: 07.03.2022
Sendt: 07.03.2022
Besvart: 14.03.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Når kan vi forvente at næringsministeren går fra ord til handling og faktisk fremmer konkrete saker for Stortinget?

Begrunnelse

Så langt har vi blitt godt kjent med næringsministerens innøvde, retoriske begreper, som onde tunger hevder går under begrepet "floskler". Dette gjelder for eksempel at eksporten skal økes med 50 prosent innen 2030, at vi nå skal gå fra en "passiv næringspolitikk" til en "aktiv næringspolitikk", at Norge skal bli en "grønn energigigant" og at dagens regjeringen har gjort mer for havvindsatsingen på 100 dager enn hva den forrige gjorde på 100 måneder. Dette er vel og bra, men er mest av alt ord og retorikk.
Det Norge trenger for å skape flere og verdiskapende arbeidsplasser i privat sektor er politikk som legger til rette for nettopp dette. Så langt har det vært lite av det. Skatter og avgifter har økt mer på ett år enn noen av de siste 20 årene, den skattefrie fordelen ved ansattes kjøp av aksjer mv. til underpris avskaffes og satsingen på veginvesteringer er tatt ned for å nevne noe.
Den eneste saken næringsministeren har fremmet for Stortinget etter at han ble utnevnt som statsråd er, hvis man holder budsjettsakene utenom, Prop. 13 L (2021–2022)
Endringer i mineralloven (retting av inkurier). Denne proposisjonen på fire sider, og som i all hovedsak omhandler formaliafeil i en tidligere proposisjon fremmet under regjeringen Solberg, kan neppe sies å være et ledd i næringsministerens varslede storstilte satsing for norsk næringsliv.
Aller helst kunne jeg ha tenkt meg og tatt opp disse spørsmålene med statsråden i Stortingets muntlige spørretime, men det har dessverre ikke latt seg gjøre foreløpig.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det gleder meg at representanten ser frem til at jeg fremmer flere saker for Stortinget. Det kan jeg love at jeg vil gjøre. Jeg er glad for muligheten til å orientere litt om noen av de viktigste prosjektene vi arbeider med. Regjeringen har store ambisjoner og mål for næringspolitikken. Vi skal få flere i arbeid, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Representanten må gjerne omtale slike ambisjoner som «floskler», men dette er en oppgave jeg tar på største alvor. For å utvikle politikken som skal til for å nå disse målene, er det viktig at vi går grundig til verks.
Representanten vil nok også kunne si seg enig i at mitt arbeid som næringsminister ikke kun kan måles i antall egne saker som fremmes for Stortinget. Regjeringen er et kollegium, og mye av næringspolitikken legges gjennom det ordinære budsjettarbeidet. I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet for 2022 gjorde regjeringen omdisponeringer som kan bidra til å mobilisere 3 mrd. kroner i økte grønne investeringer sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Jeg vil også vise til håndteringen av covid-19-pandemien og omikron-utbruddet, hvor vi snudde oss raskt og i tett samarbeid med partene i arbeidslivet la frem kraftfulle pakker som har bidratt til å holde bedrifter flytende gjennom en utfordrende vinter.
Nylig la jeg frem regjeringens eksportreform, «Hele Norge eksporterer», som skal bidra til at myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet jobber tett sammen for å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Eksportreformen inneholder helt nye tiltak som har blitt svært godt tatt imot av NHO og LO. Vi har lansert «Én dør inn» til virkemiddelapparatet, noe som bedriftene har ønsket seg over lang tid. Dette er et første steg i å forenkle, tilgjengeliggjøre og sørge for bedre ressursbruk i virkemiddelapparatet for næringslivet. Videre har regjeringen lansert arbeidet med et grønt industriløft, hvor jeg har fått det overordnede ansvaret for å utarbeide et veikart som skal synliggjøre hvordan vi skal arbeide for å realisere store prosjekter innenfor hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier, skog- og trenæring, og andre grønne prosjekter i fastlandsindustrien. Regjeringen tar sikte på å legge frem veikartet i løpet av våren 2022. Vi arbeider for tiden både med en batteristrategi og en mineralstrategi, og vi arbeider med å inngå industrielt partnerskap med EU. Vi er også i gang med å lage en Norges-modell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser og vi har begynt å se på hvordan anskaffelsesregelverket kan brukes best mulig til å fremme grønne offentlige anskaffelser.
Når det gjelder konkrete saker til Stortinget, har jeg satt i gang arbeidet med en ny eierskapsmelding - en stortingsmelding om statens direkte eierskap i selskaper - med mål om å videreutvikle og forsterke det statlige eierskapet i omstillingen av norsk økonomi. Meldingen vil etter planen fremmes for Stortinget i løpet av 2022. Eierskapsmeldingen vil omhandle hvorfor staten bør eie selskaper, hva staten bør eie og hvordan staten skal utøve sitt direkte eierskap i selskaper. I arbeidet vil jeg blant annet se på den kraftfulle utviklingen knyttet til bærekraft generelt og klima spesielt, og forventningene som staten som eier har til selskapene på disse områdene, og inkludert hvordan staten kan tydeliggjøre sine forventninger til at selskaper med statlig eierandel setter konkrete klimamål og rapporterer om klima – både risiko, muligheter og utslipp.
Når det gjelder representantens henvisninger til regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, er det riktig at regjeringen har reversert nesten en fjerdedel av de skatte- og avgiftslettelsene som ble vedtatt under Solberg-regjeringen. Sammen med resten av den økonomiske politikken bidrar det til rettferdig fordeling, vekst og verdiskaping, og finansiering av velferden vår – i tråd med Hurdalsplattformen. Vi vil at skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til arbeid og fremme investeringer i klimavennlig teknologi og industri. I stedet for en generell og begrenset ordning med ansatteaksjer til underkurs, har regjeringen prioritert en ny opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper. Den er mer målrettet, og i tråd med målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.
Jeg er utålmodig. Vi står overfor den største omstillingen i Norges historie, og det haster å komme i gang. Startpunktet vårt er følgende: fastlandsindustriinvesteringene står på stedet hvil og var høyere i 2008 enn i 2019. I fjor hadde vi et rekordstort handelsunderskudd fra fastlandet. Klimagassutslippene står nesten på stedet hvil. Og vi har «mistet» nesten 150 000 arbeidstakere siden 2008 på grunn av fallende sysselsettingsgrad. Det er med andre ord mye å ta tak i for oss, og det er vi i full gang med. Derfor har jeg møtt over 200 bedrifter i alle landets fylker for å få innspill til hvordan vi kan styrke næringspolitikken. Jeg har fått mange gode forslag, de første tiltakene har vi allerede iverksatt, og det kommer mer fremover. Jeg gleder meg til å fremme regjeringens politikk i fremtidige saker til Stortinget, og til å svare på evt. spørsmål representanten måtte ha neste gang jeg deltar i spontanspørretimen.