Grete Wold (SV): Vil utenriksministeren ta initiativ til at norske myndigheter, i samarbeid med ukrainske myndigheter, UNICEF og UNHCR, tar et spesielt ansvar for enslige mindreårige og spesielt utsatte barn som flykter fra institusjoner og kostskoler i Ukraina?
Begrunnelse
I følge UNICEF er det nå cirka 100 000 barn som befinner seg på barnevernsinstitusjoner, barnehjem og kostskoler i Ukraina. Over halvparten av disse barna har alvorlige funksjonshemminger, og det er hjerteskjærende og fortvilende å vite at de ikke bare er adskilt fra familiene sine, men også at mange av de ansatte har flyktet eller er evakuert til andre steder.
UNICEF har mottatt rapporter om institusjoner som på heltemodig vis forsøker å flytte barn i sikkerhet i nabolandene og andre land. Mange av barna har levende slektninger og verger, og deres rett til ikke under noen omstendighet å bli adskilt fra dem, står – og skal stå - svært sterkt. I særskilte situasjoner hvor det står om livet og det ikke finnes annet alternativ enn evakuering på humanitært grunnlag, må spesielle tiltak iverksettes for å kontakte slektninger og innhente samtykke til å flytte disse barna i sikkerhet - for så å sørge for gjenforening dem med familiene deres når situasjonen tilsier det. Der hvor det ikke er mulig å oppnå kontakt med familie/verge, må det sikres at barna kan evakueres til et trygt land, hvor man umiddelbart kan starte opp arbeidet for gjenforening - slik som med barna fra Afghanistan, hvor alle barna som kom alene til Norge ble gjenforent med familiene sine. Her kan Norge spille en viktig rolle basert på tidligere erfaringer.
UNICEF jobber i tett samarbeid med UNHCR og ukrainske myndigheter for at nabolandene til Ukraina skal etablere og styrke screeningsprosesser for å identifisere enslige og atskilte barn ved grensene, inkludert umiddelbar screening av minibusser og busser som transporterer flere barn. I tillegg til etablering og styrking av trygge rom for barn ved grenseoverganger og andre strategiske steder som skal være bemannet med sosialarbeidere og barnepsykologer, slik at identifiserte barn umiddelbart kan henvises og gis øyeblikkelig hjelp.
Gitt de enorme mengdene flyktninger nabolandene nå tar imot, og at gruppen flyktninger det her er snakk om, vil være ressurskrevende og trenge en annen form for oppfølging, bør norske myndigheter forplikte seg til å ta imot et betydelig antall av disse barna sammen med deres familier, der det er mulig å holde familien samlet. Evakueringer uten foreldre må være aller siste vei.