Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1587 (2021-2022)
Innlevert: 15.03.2022
Sendt: 16.03.2022
Besvart: 28.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan vil statsråden sørge for at helsetjenestene gjør det de kan for å sikre forsvarlige helsetjenester under konflikt og sørge for at Helsetilsynet har nødvendig kontakt med partene for å sikre at vurderingen av om det foreligger fare for liv- og helse bygger på et korrekt faktagrunnlag?

Begrunnelse

I helsesektoren er veien kort mellom streik og tvungen lønnsnemd. Regjeringen har det overordnede ansvaret for at spesialisthelsetjenesten er forsvarlig. Samme krav gjelder for kommunene etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kravet gjelder også under streik. Helse- og omsorgsdepartementet bekreftet i to brev av 28. og 29. mai 2010 at virksomhetene er forpliktet til å søke dispensasjon for å unngå at det oppstår fare for liv og helse under streiken for å oppfylle det lovfestede forsvarlighetskravet.
I sitt svar på spørsmål fra Kirsti Bergstø slår arbeids- og inkluderingsministeren fast at Helsetilsynet skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig og at virksomhetene har gjort det de kan for å sikre pasienter og brukere forsvarlige helsetjenester.
Under Høyreregjeringen valgte Helse- og omsorgsdepartementet ikke å påse at arbeidsgiverne gjorde det de kunne for å unngå at det oppstod fare for liv og helse. Dette på tross av at kravet til forsvarlighet forble uendret av Stortinget. Helsetilsynet sier også i brev av 14.02.2014 til helse- og omsorgsdepartementet at de har sluttet å kontakte partene fordi Helsetilsynet «har hatt en gjennomgang av tidligere praksis med å ha til dels tett kontakt og dialog med partene om gjennomføringen av konflikten, og kommet til at en slik praksis ikke er forenlig med tilsynsrollen og – mandat, og derfor ikke hensiktsmessig». Konsekvensen var at Helsetilsynets råd om at det var fare for liv og helse ikke bygget på et forsvarlig grunnlag, herunder at det ikke ble stilt krav til at helseforetakene hadde gjort det de kunne for å sikre pasienter og brukere. Det er dette rådet som danner grunnlaget for lønnsnemndsinngrepet. Skal et så alvorlig inngrep som tvungen lønnsnemd kunne forsvares, må grunnlaget for å gripe inn i tvisten være betryggende. Det innebærer at Helse- og omsorgsdepartementet må sørge for at helsetjenestene også gjør det som er nødvendig for å drive forsvarlig under streiken slik brevene fra 2010 gir uttrykk for og sørge for at Helsetilsynet kontakter partene for å forvisse seg at faktagrunnlaget de har fått seg forelagt er riktig før rådet til Arbeids- og inkluderingsministeren gis slik praksis var frem til 2014.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg vil innledningsvis vise til at det er Arbeids- og inkluderingsministeren som varsler partene om at ministeren vil foreslå at regjeringen beslutter bruk av tvungen lønnsnemnd i en pågående arbeidskonflikt. Dersom begrunnelsen for bruk av tvungen lønnsnemnd er fare for liv og helse, vil dette være basert på en faglig vurdering fra Statens helsetilsyn.
Videre vil jeg peke på at selv om spørsmålet er knyttet opp til helseforetakene, vil spørsmålet om en konflikt medfører fare for liv og helse også kunne oppstå i en rekke andre tilfeller. En streik i energisektoren vil f.eks. kunne medføre fare for liv og helse for personer som er avhengig av helsetjenester i hjemmet slik som pustemaskiner. En transportstreik vil kunne medføre problemer med transport av medisin. En streik på ferger vil kunne innebære at ambulanser ikke kan komme ut på øyer. For noen år siden ble en streik i vaskeriene stoppet fordi det ikke lenger kunne leveres sterilt tøy til operasjonsstuene.
Statens helsetilsyn er underlagt mitt departementet, men Helsetilsynet er i denne typen medisinskfaglige vurderinger uavhengig av departementet. Dette gjelder både under en arbeidskonflikt og i forbindelse med andre tilsyn som Statens helsetilsyn gjennomfører. I sine vurderinger skal Helsetilsynet innhente de opplysninger som de mener er nødvendig for å kunne foreta en best mulig vurdering. Rent praktisk oppretter Statens helsetilsyn kontakt med den enkelte statsforvalter, som igjen oppretter kontakt med den enkelte virksomhet. Statsforvalteren, som ofte har lokalkunnskap, vil innhente informasjon og foreta en første vurdering. Statens helsetilsyn har i sin kommunikasjon med statsforvalterne fokus på å forstå hvilke konsekvenser streiken medfører for helse- og omsorgstjenesten og om det er, eller
kan oppstå, fare for liv og helse som en konsekvens av arbeidskonflikten. Det etterspørres også hvilke kompenserende tiltak som iverksettes for å redusere konsekvensene for tredjepart (pasient/brukere). En virksomhet har naturligvis også under en arbeidskonflikt ansvar for å tilby forsvarlige tjenester og oppfylle forpliktelser de har etter lov og inngåtte avtaler.
Både i tilsynssaker og i vurderinger i forbindelse med en arbeidskonflikt, følger Helsetilsynet ansvarsprinsippet slik det er regulert i lovgivningen. Det følger av Lov om spesialisthelsetjenesten § 2-2 at helsetjenesten skal være forsvarlig, og av samme lovs § 3-9 at det skal være en ansvarlig leder på alle nivå. Det følger altså av lovgivningen at det er virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten som er pålagt ansvar for å yte forsvarlige tjenester. Det samme ansvaret har naturlig nok ikke fagorganisasjonene. Det er i tråd med dette prinsippet at Statens helsetilsyn innhenter nødvendig informasjon fra den/de medisinskfaglige ansvarlige for å kunne vurdere den aktuelle situasjonen. I virksomheter i helsetjenesten vil det bli foretatt en medisinskfaglig vurdering, og den som foretar en slik vurdering er ikke nødvendigvis den som innehar arbeidsgiverrollen.
Det er viktig å understreke Statens helsetilsyn sin uavhengige rolle i sitt arbeid. En større involvering fra Statens helsetilsyn sin side i konflikten, slik det ble praktisert tidligere, vil kunne innebære at det stilles spørsmål rundt denne uavhengigheten. Det vil alltid være partene i en arbeidskonflikt som er ansvarlig for gjennomføringen av en arbeidskonflikt. Jeg mener derfor at den vurdering som Statens helsetilsyn gjorde i 2014 om sin rolle under en arbeidskonflikt, fremdeles bør legges til grunn.
Jeg vil også peke på at en forventning om at Statens helsetilsyn i større grad skal involvere ulike tillitsvalgte i en slik prosess, vil kunne reise en rekke utfordrende spørsmål. Det overordnede vil være at en slik involvering vil kunne oppfattes å endre på ansvarsprinsippet. En full kontradiksjon vil nødvendigvis ta noe tid, og situasjoner som innebærer fare for liv og helse kan oppstå på kort varsel. Videre vil ikke nødvendigvis de yrkesgruppene som er involvert i en pågående konflikt, ha den nødvendige medisinskfaglige kunnskapen til å vurdere om en situasjon vil medføre fare for liv og helse. Som tidligere nevnt er det ikke bare i helsesektoren at det kan oppstå situasjoner som medfører fare for liv og helse. Jeg kan ikke se at det er hensiktsmessig å ha ulike regler avhengig av hvilke yrkesgrupper som er i en pågående konflikt, eller ha ulike regler for Helsetilsynet sitt arbeid avhengig av om de foretar vurderinger i eller utenfor en pågående arbeidskonflikt. En slik involvering vil også kunne utfordre den lovbestemte taushetsplikten. Det er eksempler på at en vurdering av liv og helse har vært knyttet opp til enkeltpasienter eller et mindre antall pasienter, og taushetsplikten vil da kunne være til hinder for at organisasjonene skal kunne få den nødvendige informasjon.
Jeg finner det mer naturlig at det er partene selv som inngår avtaler om involvering av de tillitsvalgte, før informasjon gis til tilsynsmyndigheten. Det vil i tillegg være slik at i de fleste tariffavtaler vil det være mulighet til å inngå forhåndsavtaler som skal sikre forsvarlig drift under en arbeidskonflikt. Dette gjøres bl.a. ved eventuelle konflikter på flyplasser, hvor det f.eks. sikres tårntjeneste slik at ambulansefly kan opprettholde sin beredskap. Dette er også et mulighetsrom som bør brukes.