Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1600 (2021-2022)
Innlevert: 17.03.2022
Sendt: 17.03.2022
Besvart: 28.03.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden sikre nok kapasitet til at alle som trenger psykisk helsehjelp gjennom Helse Bergen, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden gjøre for å motvirke psykiske langtidseffekter som følge av pandemi og nedstenging?

Begrunnelse

I Bergens Tidene kunne man 16. mars lese om den enorme oppblomstringen i henvisninger til psykiatrien. På klinikken på Kronstad har ventetiden økt, og andelen mennesker som bli avvist til å motta psykisk helsehjelp har økt.
Direktørene for de seks distriktspsykiatriske sentrene i kommunene til Helse Bergen, mener det er en sammenheng mellom den store pågangen og pandemien, gjennom at folk har vært isolert, hatt mindre sosial kontakt og struktur i hverdagen.
Mange av henvisingene er på bakgrunn av traumer og spiseforstyrrelser. Til tross for at spiseforstyrrelser blir stadig mer utbredt, kunne man ved statsbudsjettet se at regjeringen kuttet dag-til-dag-bevilgningene til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/KzRoXe/betydelig-oekning-av-pasienter-i-psykiatrien-dersom-paagangen-fortset

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg deler representanten Hjemdals bekymring for økningen i henvisninger grunnet psykiske helseutfordringer og kan forsikre om at denne regjeringen har psykisk helse som et av sine viktigste innsatsområder.
Selv om det har vært stor oppmerksomhet om å skjerme sårbare grupper under pandemien, har vi dessverre opplevd en økning i psykiske plager og nedgang i livskvalitet. Flere har opplevd ensomhet og utenforskap, og flere har hatt behov for psykisk helsehjelp enn tidligere. Fra 2019 til 2021 økte antall henvisninger til psykisk helsevern barn og unge med 30 prosent. Tilsvarende tall for voksne er 12 prosent. Flere henvises også med alvorligere lidelser enn tidligere.
Vi må gjøre det vi kan for å forebygge psykiske lidelser, og gi tidlig og god hjelp når behovet er der. De regionale helseforetakene skal innenfor sitt sørge for-ansvar vurdere behov for ulike typer behandlingstilbud. De har styrket tilbudet under pandemien og flere har fått hjelp. Samtidig har ventetidene økt. Dette er bekymringsfullt.
I budsjettet for 2022 har vi lagt til rette for økt behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom en økning i grunnfinansieringen av sykehusene på 350 millioner kroner. I tillegg er det avsatt om lag 250 millioner kroner til å styrke lavterskel helsetiltak (inkludert 100 millioner kroner i økte inntekter til kommunene og fylkeskommunene begrunnet med blant annet behov for lavterskeltilbud til barn og unge og psykisk helse i videregående skole), nye samarbeidsteam (FACT-, ACT- og FACT ung-team), kompetanseutvikling på selvskadings- og selvmordstematikk, forskning, vurdering av samordning av relevante hjelpetelefoner og ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser. I januar 2022 ble det også bevilget 100 millioner kroner til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene i forbindelse med koronapandemien.
Regjeringen vil også fremover følge nøye med på utviklingen og utfordringsbildet når det gjelder både korttids- og eventuelle psykiske langtidseffekter av pandemien, og vurdere behov for ytterligere tiltak.
Den kommende opptrappingsplanen for psykisk helse vil være viktig for å styrke både kapasitet og kvalitet i tjenestene. I planen skal vi fokusere både på det helsefremmende og forebyggende arbeidet, med mer tilgjengelig og nær hjelp og med tilbud til dem med alvorlige og sammensatte utfordringer. Vi har også varslet at vi vil styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en opptrappingsplan. Dette arbeidet vil blant annet inngå som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse. Regjeringen vil i tillegg øke befolkningens kompetanse om ivaretakelse av psykisk helse. Dette er viktige grep som viser at vi vil sørge for bedre tilgjengelighet og tidligere hjelp for personer med psykiske helseutfordringer.