Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1610 (2021-2022)
Innlevert: 18.03.2022
Sendt: 18.03.2022
Besvart: 25.03.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hvordan vil statsråden sørge for at investeringsmidler bidrar til målet om likestilling i samfunnet, og sørge for at disse pengene også når kvinnelige gründere?

Begrunnelse

Rapporten «The Startup Funding Report: The untapped potential in the Nordic Ecosystem and beyond» fra Unconventional Venture kan fortelle oss at 38 prosent av nyetableringer i Norge i 2020 ble gjort av kvinner. Samtidig mottok disse bedriftene bare 0,1 prosent av investeringene. Selskaper med både kvinner og menn fikk ørlite mer – 0,7 prosent, mens alt annet gikk til oppstartsselskaper hvor gründerlaget bare bestod av menn.
I en NRK-artikkel om saken, nevnes en mulig grunn: mange investorer ønsker å bidra med kompetanse. Menn har lite kompetanse om markedet til produktene og tjenesten kvinner tilbyr. Problemet er altså både mangel på kvinnelige investorer i seg selv og at virksomheter startet av kvinner ikke får tilgang på kapital.
Når det kommer til ønsket om å starte for seg selv, er ikke kjønnsforskjellene så store. Men om du setter ideen ut i livet, og hvor godt det går, er i dag tett knyttet opp til om du er mann eller kvinne. Ulike studier og tilgjengelig statistikk viser at virksomheter etablert av kvinner har lavere inntekter, lavere overlevelsesrate og vokser i mindre grad enn virksomheter etablert av menn.
Samtidig er andelen kvinnelige gründere på vei opp. Det er positivt at andelen kvinnelige gründere er på vei opp, men det er viktig at de byråkratiske hindrene reduseres, også etter at foretaket er etablert. Folk som starter for seg selv har et krevende utgangspunkt i Norge, med færre sosiale rettigheter og tungrodde systemer. For kvinner er hindrene enda flere. Det er problematisk utfra et likestillingsperspektiv, men også fordi det bidrar til at vi går glipp av produkter, tjenester og innovasjon som menn ikke nødvendigvis vil bringe til bords.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Takk for et godt og viktig spørsmål. Jeg deler stortingsrepresentantens beskrivelse av utfordringene vi står overfor når det gjelder kvinnelige gründeres tilgang til kapital. At det er så stor forskjell på investeringene som går til kvinnelige og mannlige gründere er en samfunnsutfordring, som får konsekvenser for hvilke typer ideer som utvikles.
Flere studier peker i samme retning, og viser at menn i større grad investerer i menn med lignende bakgrunn som dem selv. Det forklarer noe av forskjellen. En underliggende årsak til at kapitaltilgangen er mindre for kvinnelige gründere er at menn har større formue enn kvinner, investerer i større grad i aksjer og at det er langt flere mannlige investorer.
Det finnes heldigvis flere private initiativer for å gjøre noe med denne utfordringen. «Hun spanderer» og «Hun investerer» er gode tiltak som har fått mye oppmerksomhet. I tillegg ser vi at nesten en tredjedel av selskapene i miljøer som Startuplab har kvinnelige gründere. Det er med andre ord mulig å gjøre det langt bedre enn vi klarer i dag og det er viktig å støtte opp om alle de gode initiativene som finnes. På SHE-konferansen i forrige uke la jeg vekt på hvor viktig det er at vi jobber sammen for å løse utfordringen, for dette er ikke en utfordring som politikere kan løse alene. Derfor har vi invitert alle som ønsker til å komme med innspill og konkrete forslag til hvordan vi kan ta nye grep som virker.
Gjennom virkemiddelapparatet jobber vi med å få fram flere dyktige, kvinnelige gründere. Innovasjon Norge har et særskilt ansvar for å mobilisere flere kvinnelige gründere, men også de andre aktørene jobber for bedre kjønnsfordeling. I 2017 satte Investinor seg konkrete mål om å øke kvinneandelen i selskapene de investerer i. Målet er at det skal være kvinner i alle styrer og ledergrupper senest innen tre år etter Investinors første investering i selskapet. I en mannsdominert bransje er et viktig første skritt å rekruttere flere kvinner, og sørge for at kvinner er med når investeringsbeslutningene tas. Kvinneandelen i investeringsteamet til Investinor er i dag på 23 prosent, mens bransjesnittet er rundt 5 prosent (Verdipapirfondenes forening). Blant selskapene Investinor har investert i var kvinneandelen i 2021 i gjennomsnitt på 27 prosent, mens 69 prosent av selskapene hadde kvinner representert i styret og ledelsen.
Det å investere i nystartede selskaper innebærer ofte stor risiko. Det finnes gode og dårlige grunner til å la være. Den aller dårligste grunnen til å la være å investere i et selskap er at gründeren er en kvinne, både fra et samfunnsperspektiv, likestillingsperspektiv og lønnsomhetsperspektiv. Jeg vil ikke være fornøyd før kvinner har like muligheter til å tiltrekke seg kapital som menn.