Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1621 (2021-2022)
Innlevert: 20.03.2022
Sendt: 21.03.2022
Besvart: 26.03.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at ukrainske flyktninger som kommer til Norge ikke blir utnyttet av arbeidslivskriminelle?

Begrunnelse

Organisasjonen Fair Play Bygg og LO har slått alarm om at norske flyktningemottak kan bli en lekegrind for kriminelle aktører. De kjenner allerede til eksempler på at desperate ukrainske flyktninger nå blir forsøkt rekruttert til svart arbeid av kriminelle aktører.
“Ukrainerne som nå kommer til Norge er selvsagt spesielt utsatt. Vi har allerede fått rapporter om at kriminelle aktører oppsøker flyktningmottak for å rekruttere arbeidskraft“, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til Fri Fagbevegelse.
Det er ventet at mellom 30 000 og 100 000 ukrainske flyktninger kan komme til Norge den nærmeste tida som følge av Putins brutale invasjon i Ukraina. Dette er mennesker som befinner seg i en svært sårbar situasjon, og som mangler grunnleggende kunnskaper både om norsk språk og om reglene i det norske arbeidslivet. Samtidig har de stort behov for penger. Mange kan også ha blitt hjulpet til landet gjennom menneskehandel, og slik allerede stå i gjeld til kriminelle aktører.
Det haster å få på plass tiltak som beskytter ukrainske flyktninger mot arbeidslivskriminalitet. Mulige tiltak kan være å skapte møteplasser mellom seriøse arbeidskjøpere og ukrainske flyktninger, omdisponering av politiressurser for å skjerpe kontrollen med flyktningemottak og hasteproduksjon av materiell på ukrainsk med informasjon om fagbevegelsen og norsk lovverk. Det kan også være aktuelt å vedta hastebevilgninger til aktører som Fair Play Bygg. Samtidig må man passe nøye på så ikke useriøse asylbaroner nå får hånd om en stor del av mottakskapasiteten.
Spørsmålet dreier seg om regjeringen har vurdert noen av disse tiltakene, eventuelt hvilke andre tiltak statsråden ser for seg å treffe for å hindre at ukrainske flyktninger havner i lomma på kriminelle.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Krigen i Ukraina har ført til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.
I et vanlig år bosettes om lag 5 000 flyktninger i Norge. UDI har anslått at det kan komme 35 000 i år, hvorav 30 000 fra Ukraina. Statsministeren redegjorde for Stortinget om situasjonen fredag 18. mars, og sa at regjeringen også jobber med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger.
Flyktninger fra Ukraina har fått midlertidig kollektiv beskyttelse og det skal legges til rette for at de kan returnere til Ukraina. Samtidig skal de få et trygt og godt opphold mens de er i Norge.
Noe av det viktigste vi kan gjøre for mennesker som flykter fra krig, er å gi dem mulighet til å komme i gang igjen med livene sine så raskt som mulig. Et sted å bo, mulighet for å få barna inn på en skole eller i en barnehage, og få hjelp til å behandle skader og traumer, er det viktig at det norske samfunnet bidrar med.
For de som har muligheter til å jobbe er deltakelse i arbeidslivet viktig for aktivitet og inkludering, og for at flyktningene kan bidra med sin kompetanse og sine ressurser.
Flyktninger fra Ukraina får gjennom kollektiv beskyttelse også arbeidstillatelse.
Flyktninger kan være i en sårbar situasjon når de skal inn i arbeid. De kjenner ikke sine rettigheter og kan være i en utsatt posisjon overfor virksomheter som vil utnytte dem.
På samme måte som i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet for øvrig må mange ta ansvar for å forhindre at dette skjer. Ulike statlige myndigheter, kommunene, arbeidsgivere og arbeidslivets parter må i felleskap sørge for at de flyktningene som skal ut i jobb, kommer inn i et arbeid der de blir behandlet bra. Der de kan bidra til samfunnet, få inntekt og der de ikke blir utnyttet. Som arbeids- og inkluderingsminister er jeg særlig opptatt av at flyktningene møter et organisert og trygt arbeidsliv i Norge.
Arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er viktig for regjeringen i arbeidslivet som helhet, og selvsagt spesielt viktig i den konkrete situasjonen. Derfor jobber vi med tiltak som skal styrke arbeidstakernes rettigheter og bidra til et ryddigere arbeidsliv på en rekke områder.
NAV og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har etablert et konkret samarbeid med bl.a. Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet for å etablere møteplasser og formidle muligheter til å få flyktninger inn i norsk arbeidsliv – på en trygg og seriøs måte.
Jeg vil minne om at en prioritert oppgave for Arbeidstilsynet er å gi veiledning til utenlandske arbeidstakere for å styrke mulighetene deres til å ivareta sine rettigheter, og på denne måten bidra til å forhindre at de blir utnyttet av useriøse og kriminelle arbeidsgivere. Arbeidstilsynet oversetter veiledningen sin til ukrainsk og vil spre denne i ulike kanaler.
I Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og UDI for å legge til rette for at utenlandske arbeidstakere skal komme raskt i lovlig arbeid i Norge. Samtidig informerer og veileder sentrene også om rettigheter og plikter i arbeidsforhold.
I Arbeidstilsynets innsats mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet har tilsynet særskilt oppmerksomhet med at utenlandske arbeidstakere har seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Tilsyn prioriteres i bransjer, geografiske områder og virksomheter, basert på en risikovurdering av hvor utfordringene er størst. I a-krimsentrene, hvor Arbeidstilsynet samarbeider med politiet, Skatteetaten og NAV, er de felles kontrollene også rettet mot trusselaktører og bransjer hvor det kan forekomme utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. Kontrollene skal bidra til å ivareta arbeidstakernes rettigheter og der det avdekkes at arbeidsgiver ikke har oppfylt sine plikter, gir etatene sanksjoner for å sikre at forholdene rettes opp. I kontrollene gis det også veiledning og informasjon til arbeidstakere. Etatene jobber kunnskaps- og etterretningsbasert og vil målrette og prioritere innsatsen sin mot ulike problemstillinger knyttet til flyktningsituasjonen.
Jeg har forelagt spørsmålet for Justis og beredskapsdepartementet som viser til at deres departement og Barne- og familiedepartementet ønsker en tettere oppfølging av kommunene for å tilby bistand og veiledning for å redusere risiko for menneskehandel og annen utnytting av flyktninger. De aktuelle myndighetene ved Bufdir, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og IMDi er bedt om å henvende seg til kommunene om behovet for oppmerksomhet rundt den aktuelle problematikken. Informasjon til og veiledning av kommunene, men også av personell ved flyktningmottak og politi som nå får et registeringsansvar på regionalt nivå, er av stor betydning. Direktoratene er bedt om i samarbeid å legge frem forslag til tiltak på kort og lang sikt.
Politiet er bedt om å iverksette relevante og nødvendige tiltak for å forebygge uønskede hendelser som følge av den pågående konflikten og gjøre nødvendige prioriteringer til å kunne håndtere politiets oppgaver relatert til konflikten over hele landet.
Alle politidistrikter har egne spesialgrupper for menneskehandel med ansvar for forebyggende tiltak og for etterforsking. Spesialistene innen menneskehandel er fra før kjent med at ukrainske borgere er en utsatt gruppe for utnytting. I dagens situasjon vil spesialgruppene naturlig rette fokuset på risikoen for menneskehandel blant nyankomne flyktninger.
Regjeringen vil løpende vurdere situasjonen slik at flyktninger får en sikker og seriøs inntreden i det norske arbeidslivet.