Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1645 (2021-2022)
Innlevert: 23.03.2022
Sendt: 23.03.2022
Besvart: 30.03.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Statsråden har tidligere uttalt at den norske eierstyringsmodellen og selskapslovgivning hindrer departementet i å gripe inn i salget av Telenor Myanmar. Samtidig er OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv tydelige på at også eiere av et selskap kan holdes ansvarlige dersom et selskap bidrar til menneskerettighetsbrudd.
Kan statsråden garantere for at den norske stat, som majoritetseier i Telenor, ikke vil kunne holdes ansvarlig dersom sensitiv persondata havner i hendene på Myanmars militærjunta i etterkant av salget?

Begrunnelse

Telenor har nylig annonsert at de har fått regulatorisk godkjenning fra militærjuntaen i Myanmar til å selge sitt datterselskap Telenor Myanmar. Avsløringer fra Myanmar Now har vist at den endelige eieren vil bli Shwe Byain Phyu, et konglomerat med nære bånd til landets militærdiktatur. Salget har blitt kraftig kritisert av både sivilsamfunn i Myanmar, av landets eksilregjering, av menneskerettighetseksperter og av Telenors egne ansatte i landet, som alle frykter at salget vil føre til at sensitive personverndata havner i hendene på landets brutale militærregime. Den tyske avisen Deutche Welle har sammen med Myanmar Now også avslørt at Telenor allerede har installert overvåkningsteknologi, som dersom det tas i bruk kan brukes til å lytte til samtaler og lese deres e-poster og meldinger.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det som skjer i Myanmar er forferdelig, og jeg har den største medfølelse for befolkningen i landet.
Saken har engasjert meg sterkt, og reiser et stort engasjement og mange synspunkter. Jeg har merket meg, og tatt på alvor, de mange spørsmålene og synspunktene som har blitt fremmet til departementet og meg som forvalter av statens eierandel i Telenor, og har brakt dette med inn i eierdialogen med selskapet.
Både departementet og jeg personlig har hatt en rekke møter og kontaktpunkter med selskapet om situasjonen i Myanmar og hvilke vurderinger og avveininger selskapet har gjort av ulike alternativer. Staten har klare forventninger til selskapenes arbeid med ansvarlig virksomhet, som også gjelder menneskerettigheter, og jeg har vært opptatt av at selskapet gjør løpende vurderinger av blant annet dette.
I henhold til selskapslovgivningen og prinsippene nedfelt i eierskapsmeldingen er det styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for forvaltningen av selskapet. Det inkluderer hvordan situasjonen i Myanmar best kan håndteres. Som Telenor har vist til ved flere anledninger, er dette en situasjon hvor det ikke finnes noen gode løsninger og hvor Telenor er tvunget til å velge mellom alternativer som alle har negative konsekvenser. Telenor har
konkludert med at de ikke kan drive videre i landet på grunn av at det ikke er forenlig med selskapets verdier, internasjonale lover og menneskerettighetene. Telenor har gitt uttrykk for at etter grundige vurderinger har selskapet kommet til at et salg er det minst ufordelaktige alternativet.
Telenor viser også til at de blant annet ikke kan utsette ansatte for fare ved å ikke respondere på ordre eller lokale lover. Militærregimet har tydelig vist sin brutalitet, og det er ikke vanskelig å se for seg at å handle i strid med pålegg fra et slikt regime vil kunne innebære svært alvorlige konsekvenser. Telenor har også vist til at en sentral del av begrunnelsen for at Telenor ikke har noe annet valg enn å forlate landet, er at fortsatt tilstedeværelse vil kreve at Telenor Myanmar aktiverer overvåkingsutstyr (til bruk for myndighetene), som alle operatørene i Myanmar er pålagt, og at aktivering av slikt utstyr vil være i strid med selskapets verdigrunnlag og underlagt norske og europeiske sanksjoner.
Med bakgrunn i dette meldte Telenor 18. mars at salget av Telenor Myanmar hadde fått endelig regulatorisk godkjennelse og 25. mars at salget er gjennomført.