Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1653 (2021-2022)
Innlevert: 23.03.2022
Sendt: 24.03.2022
Besvart: 31.03.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Råde ankomstsenter for flykninger har i forbindelse med krigen i Ukraina fått en sentral oppgave å ta imot mange mennesker på flukt fra en grusom krig. Presset på senteret er større enn på lenge, og fokus på forholdene er derfor viktig.
Hvordan jobbes det med å ha gode forhold for alle flyktninger som ankommer Råde, og har statsråden noen planer om å kvalitetssikre situasjonen på mottaket?

Begrunnelse

Mange flykninger som kommer til Norge har vært på en farefull og traumatiserende reise fra krig og forfølgelse. Dette er mennesker i krise som trenger omsorg, forutsigbarhet og trygge rammer.
Et mottak må derfor bidra til en trygg og imøtekommende situasjon for utrygge mennesker, og et rom som kan låses, en skjermet tilværelse og mulighet for å være nær sine egne er viktig.
Teltleiren i Råde gir ikke disse rammene, dessverre så skaper det en opplevelse av leire mange har dårlige erfaringer med.
Alle mennesker på flukt, uansett sted eller situasjoner de flykter fra skal behandles med respekt og oppleve seg velkomne i Norge. Når vi nå ser at mange reagerer på stedet som møter flykninger fra Ukraina så vil det for SV være naturlig at man evaluerer og ser på hvordan vi ønsker et ankomstsenter skal være.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Regjeringen er opptatt av at flyktninger som kommer til Norge skal ivaretas på en god måte. I den innledende ankomstfasen benyttes Nasjonalt ankomstsenter i Råde, hvor nyankomne registreres hos politiet, innkvarteres, gjennomgår helseundersøkelse, får informasjon om hva som skjer videre i asylprosessen, etc. Botiden ved ankomstsenteret er kortvarig, og etter gjennomført registrering og asylintervju flyttes asylsøkerne normalt til ordinære asylmottak der de blir boende mens søknaden blir behandlet. I dagens situasjon er ankomsttallene så høye at det er nødvendig med høyere gjennomstrømningshastighet ved ankomstsenteret enn normalt. Dermed er en del av prosessene som normalt skjer ved ankomstsenteret enten forenklet eller vil bli gjort på et senere tidspunkt.
Saksbehandlingstiden for de som faller inn under ordningen med kollektiv beskyttelse er også drastisk redusert. Kort tid etter at politiet har registrert dem vil UDI kunne fatte vedtak om midlertidig opphold i Norge for ett år. Denne saksbehandlingen er i stor grad automatisert. Dette bidrar til å forkorte tiden i mottak før bosetting kan skje. Bosetting hører inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde. Jeg samarbeider tett med Arbeids- og inkluderingsministeren for å bidra til at gjennomstrømmingen i mottakssystemet blir langt høyere for personer som er omfattet av ordningen med kollektiv beskyttelse enn det som er vanlig.
Situasjonen nå er ekstraordinær som følge av at mange personer som er fordrevet fra Ukraina kommer til landet på kort tid. Kapasiteten ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde er under sterkt press. Politiet jobber bl.a. iherdig for å opprette mer registrerings-kapasitet, både ved å styrke kapasiteten ved senteret og ved å kunne registrere flere steder. Innkvarteringskapasiteten ved Nasjonalt ankomstsenter er også under press, og UDI har bl.a. anskaffet akuttinnkvarteringskapasitet for personer som venter på å registrere seg hos politiet. I tillegg er det store variasjoner i ankomsttallene fra dag til dag, som innebærer løpende behov for tilpasninger.
Jeg har forståelse for at det å måtte vente i ankomstfasen og å bo tett under enkle forhold kan være en tilleggsbelastning for de fordrevne fra Ukraina som har ankommet Norge. Jeg vil likevel understreke at UDI og politiet jobber kontinuerlig med å styrke kapasiteten i ankomstfasen, og med å gjøre justeringer i innkvarteringstilbudet når det kommer tilbakemeldinger om at ting kan gjøres bedre.