Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1659 (2021-2022)
Innlevert: 24.03.2022
Sendt: 24.03.2022
Besvart: 31.03.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan vil statsråden sørge for at ofrene for trygdeskandalen i 2019 får erstatning for både økonomiske tap og belastninger, i tillegg til tilbakebetaling av de ytelsene ofrene for trygdeskandalen lot være å søke om fordi etaten vurderte at ofrene ikke hadde krav på dem?

Begrunnelse

Mange av ofrene for trygdeskandalen har fortsatt ikke fått noen kompensasjon for uretten de ble utsatt for. Veldig mange av ofrene ble utsatt for både økonomiske og ikke-økonomiske tap og belastninger som følge av feilen som ble begått mot dem. Som følge av dette søkte mange av ofrene om oppreisningerstatning eller erstatning for tort og svie, men har fått avslag. Noen av ofrene ble villedet til å tro at ikke de hadde krav på ytelser fra Nav og søkte dermed ikke. Andre har urettmessig blitt forhindret i å delta i bryllup, begravelser eller andre nødvendige utenlandsreiser i frykt for tilbakebetalingskrav eller straffeforfølgning fra Nav. I tillegg har mange av ofrene vært utsatt for stress, skyldfølelse og andre belastninger som følge av feilpraktiseringen til Nav. Dette er det rimelig at blir rettet opp i.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Dette har vært, og er, en svært alvorlig sak. Uskyldige har blitt rammet, med store konsekvenser for den enkelte og deres familier. Saken har hatt et stort fokus i både Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og ikke minst i Arbeids- og velferdsetaten siden den ble kjent høsten 2019. Det er satt av store ressurser til å rydde opp, og det er utført et omfattende arbeid for å avdekke og endre tidligere uriktige avgjørelser.
Utbetalinger som uriktig er tilbakekrevd fra statens side på grunn av feilpraktisering av EØS-regelverket betales tilbake igjen. Dersom det uriktig har vært tilbakeholdt ytelser på grunn av Navs feilpraktisering av EØS-regelverket, skal dette utbetales. De som helt eller delvis har fått omgjort vedtaket sitt på grunn av Navs feilpraktisering av EØS-regelverket kan ha rett til erstatning for dokumentert økonomisk tap.
Det er etablert særordninger for å ivareta de berørte i denne saken. Det ble i desember 2019 etablert et særskilt rettshjelpstiltak som gir berørte personer fri rettshjelp uavhengig av økonomisk behovsprøving. Tiltaket gir blant annet rett til advokatbistand ved eventuell klage på nytt vedtak eller for å vurdere og fremme krav om erstatning for dekning av økonomisk tap.
Videre er det etablert en særskilt erstatningsordning for krav som springer ut fra denne saken. Behandling av erstatningssakene er lagt til en enhet i Nav
som er frikoblet organisatorisk fra NAV Klageinstans. Det er også opprettet en uavhengig klagenemnd som behandler klager på avslag på erstatning. Det særlige rettshjelptiltaket innebærer at det også gis advokatbistand til å utarbeide klage til nemnden.
Krav om oppreisning forutsetter at det foreligger et rettslig grunnlag for dette. I saker hvor personer har blitt straffeforfulgt er det egne regler som gir krav på oppreisning i straffeprosessloven kapittel 31. Denne ordningen forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning.
Jeg mener de eksisterende ordningene fungerer godt for de berørte i denne saken.