Grete Wold (SV): Under valgkampen fikk boligpolitikk og leiepolitikk en større plass enn tidligere. Flere av partiene på Stortinget krevde ny husleielov, mens andre ønsket å gjøre endringer i dagens lov. Det er tydelig for SV at dagens leiesektor ikke fungerer godt nok, og at en opprustning av leiesektoren vil kreve en helt ny husleielov.
Når vil det bli nedsatt et lovutvalg og fremmet en ny husleielov?
Begrunnelse
Boligpolitikken er en av grunnsteinene i vårt velferdssamfunn, og en trygg og god bolig er nødvendig for alle innbyggere uavhengig av disposisjonsform.
Dagens husleielov er fra 1999, og utformingen av loven ble igangsatt i 1990 (NOU 1993:4 Lov om husleieavtaler). Mye har skjedd i de 31 årene som har gått siden lovarbeidet startet opp, og det er behov for en full gjennomgang for at loven samsvare med dagens situasjon. Loven ble utformet i en tid hvor boligpolitikken gikk ut på at alle skulle eie sin egen bolig, mens leie ble sett på som en midlertidig boform. Kravene til botrygghet, standard og medvirkning er små, og loven hensyntar i stor grad utleiernes rettsvern. I dag leier 23 % av norske husstander bolig, og antall leieboere har steget siden 2015. Mange forventer at tallet vil øke ytterligere. I regjeringens boligsosiale strategi Alle trenger et trygt hjem, heter det at leie skal være et trygt alternativ, og at boligpolitikken skal være sosialt bærekraftig. For å innfri disse målene trenger vi en robust leiesektor som styrker leieboernes rettigheter. En ny husleielov vil også kunne inkludere egne lovbestemmelser om ikke-kommersiell leiesektor, kommunale boliger og profesjonelle utleieboliger.
Leieboerforeningen og Forbrukerrådet er klare i sitt krav om en ny husleielov, og SV ber om at arbeidet settes i gang så fort som mulig.