Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:1669 (2021-2022)
Innlevert: 25.03.2022
Sendt: 25.03.2022
Besvart: 01.04.2022 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): I et tidligere spørsmål fra undertegnede om fylkesmannens innsigelser svarte statsråden følgende: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bosetting og verdiskaping i hele landet. Det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet. Kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges. Denne saken viser med all tydelig prakt at det som statsråden ønsker ikke følges opp i handling.
Hva vil statsråden gjøre for at hans eget mål oppnås?

Begrunnelse

Lovverket som skal beskytte jordvern og levende bygder fungerer i praksis som det motsatte.
En familien som hadde et feriehus på Unstad i Lofoten valgte å flytte dit da de fikk konsesjon på gården, en gård med bo- og driveplikt.
Men å bli boende i feriehuset på årsbasis er ikke optimalt da det blant annet ikke er andre barn som sønnen i huset kan leke med og at Unstad er værutsatt når været viser seg fra sin dårlige side. Dermed tenkte familien at det kunne være lurt å bygge en egnet bolig på Klevstad som er på andre siden av tunnelene inn mot Unstad.
Da kunne de bruke feriehuset i den lyse årstiden. Fem kilometer unna er været noe helt annet i de verste og mørkeste månedene. Bygda Klevstad har kort vei både til skole og lekekamerater.
Tanken var å bygge på tomten hvor en fjøs tidligere sto, men da møtte de motstand fra det offentlige. Fjøstomta er regulert som såkalt LNFR-område, og dermed vil både stat og regjering at jordvernet skal være viktigst.
Først sa administrasjonen i kommunen «nei» til byggeplanene, fordi den nylig vedtatte arealplanen ikke åpnet for boligbygging. Så sa politikerne ja til dispensasjon, men så klaget Statsforvalteren på det. Dermed var saken over, og familien hadde ingen annen utvei enn å flytte inn til Leknes.
Hun mener flyttingen er nødvendig for å i det hele tatt bli boende i Lofoten. Ektemannen var nærmest på vei sørover. Familien fungerte ikke på Unstad på årsbasis.
Avstanden mellom Leknes og Unstad er bare to mil. Men på dårlige lofotveier tur-retur tar det raskt nesten 50 minutter. Skal man to turer i fjøset er tidsbruken i bil en time og førti minutter. Hadde familien fått bygge på Klevstad kunne turen begge veier tatt rundt ett kvarter.
For å klare den nye hverdagen på en levelig måte har familien sett seg nødt til å redusere besetningen av sauer. 40 sauer er allerede sendt til slakteriet. Det er den første reduksjonen, men de kommer til å redusere ytterlige. For å få en drift de kan håndtere blir de å ende på et sted mellom femti og under hundre dyr neste høst.
Det var et enstemmig forvaltningsutvalg som brukte skjønn og innstilte på dispensasjon slik at de kunne opprettholde den driften som de hadde på gården.
Denne saken viser at loven ikke ivaretar intensjonen, når konsekvensen kan være nedlagt gårdsdrift.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Det er riktig at regjeringen ønsker å styrke bosettingen i hele landet, og legge til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet. Kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunen nye boliger skal kunne bygges. Jeg er opptatt av at kommunene skal ha tilstrekkelig handlingsrom til å ta avgjørelser basert på lokalkunnskap, og ta høyde for ulike arealmessige forutsetninger.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gir over-ordnede føringer for hvordan kommunene bør planlegge for framtidig boligutvikling. Det er derfor viktig at retningslinjene er tilpasset ulike geografiske utfordringer, arealpress og befolkningsutvikling. Regjeringen vil derfor evaluere de statlige planretningslinjene, og sikre at det legges til rette for vekst og utvikling i områder med svak eller negativ befolknings-utvikling. Samtidig skal planretningslinjene ikke bidra til raskere nedbygging av dyrka mark. Jeg har allerede satt i gang et utredningsarbeid for å få et best mulig faglig grunnlag for det videre arbeidet med å evaluere og eventuelt revidere planretningslinjene. Utredningen vil gjennomgå hvordan retningslinjene følges opp, hva som er praksis og hvordan de bidrar til å følge opp ulike mål.
I begrunnelsen til spørsmålet er det vist til en konkret dispensasjonssak for fradeling av tomt til boligformål på en landbrukseiendom i Vestvågøy kommune. Etter det opplyste har kommunen i vedtak 8. februar 2022 gitt avslag på søknad om dispensasjon fra gjeldende arealformål. Bakgrunnen er at vilkårene i plan- og bygningsloven for å kunne gi dispensasjon, ikke er oppfylt. Departementet er informert om at tiltakshaver har anledning til å klage på kommunens vedtak. Jeg finner det derfor ikke riktig å kommentere denne konkrete saken.
På generelt grunnlag nevner jeg at landbruksinteressene skal ha fortrinn i områder som er satt av til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-formål) i kommuneplanen. Fradeling av tomter til boligformål er derfor i strid med LNFR-formålet i en kommuneplan. Dersom Vestvågøy kommune ønsker å åpne for fradeling til boligformål, kan dette gjøres ved å gi bestemmelser i kommuneplanen om spredt bebyggelse i LNFR-områder. Plan- og bygningsloven bygger på et prinsipp om at slike arealendringer skal skje ved en planprosess i kommunen, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner.